Stian Herlofsen Finne-Grønn

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Stian Herlofsen Finne-Grønn
Stian Herlofsen Finne-Grønn
Født31. august 1869
FødselsstedRisør
Død1. november 1953
DødsstedOslo
EktefelleMargrethe Finne-Grønn, f. Borchgrevink
UtdannelseCand.jur.
Utdannet vedDet Kongelige Frederiks Universitet
YrkeArkivar
NasjonalitetNorsk
SpråkNorsk
Den Dramatiske Forening i Grimstad, 1893. S.H. Finne-Grønn foran, nr. 2 fra venstre.
S.H. Finne-Grønn og datteren Aase Jacobine Finne-Grønn, g. Falck, ca. 1910 (?).

Stian Herlofsen (S.H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869[1],[2],[3] i Risør, død 1. november 1953 i Oslo)[4] var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink, født 1873 i Bergen, d. 1963,[5] datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink og Sophie Augusta Pauline Klouman.[6]

Arbeidsliv

Finne-Grønn ble utdannet cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1899. Han arbeidet i Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå og stiftsarkivet i Christiania, og var konstituert som statsarkivar flere ganger. Han var direktør for Oslo Bymuseum fra 1920 til 1950, og hadde vært konservator samme sted siden 1912. Han ble kommunearkivar i Kristiania i 1917 og innehadde stillingen til 1939.

Slektsforskeren Finne-Grønn

Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869-1953) var en av Norsk Slektshistorisk Forenings grunnleggere i 1926, og foreningens første formann frem til 1929. Finne-Grønn er blant bautaene av norske slektshistorikere, med en stor produksjon over lang tid. Han forfattet en rekke slektshistoriske bøker og artikler.

Han grunnla og redigerte (sammen med Erik Andreas Thomle og Christopher Morgenstierne Munthe) alle de tre bindene av Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie.

Utmerkelser

Finne-Grønn mottok i 1903 Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1945 for sine fortjenester for norsk genealogi. Han ble i 1942 utnevnt til æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening og Genealogiska Samfundet i Finland.

Bibliografi i utvalg

<Under arbeid, mye mer kommer.>

Slektsbøker, -hefter, oversiktstavler o.l.

Artikler og andre bidrag i tidsskrifter

1 «Lagmand Dyre Sevaldsens slegt og ætten Gyldenaar», s. 260–266.
2. «Slotspresten hr. Peder Morsings familie», s. 266–267.
3. «Om slegten Mule», s. 267–273.
4. «Familien Funtin», s. 273–274.
5. «Slegten Dop», s. 274–279.
6. ««Kari Bondekone». Familien Egers og bankerfamilien Heftyes fælles stammor», s. 279–287.
7. «Byskriver Mogens Lauritzens to hustruer», s. 287–288.
8. «Niels Jørgensen, borger i Oslo», s. 288.
9. Slotspresten hr. Søfren Rasmussen [Frendesonius]», s. 289–291.
10. Erik Jacobsen, raadmand i Oslo», s. 291–292.
11. «Simon Nielsen, slotsskriver paa Akershus 1572», s. 292.
12. «Antonius Trulsen, raadmand i Oslo», s. 293.
13. «Jacob Jensen, borgermester», s. 293–294.
14. «Rasmus Hansen, raadmand», s. 294.
15. «Slegten Valeur», s. 295.
16. «Raadmand Lauritz Hansen og Christianias ældste raadhus», s. 295–298.
17. «Slegten Trane [Thrane], s. 298–302.
18. «Raadmand Morten Lauritzen [Ugle] og hans slegt», s. 302–305.
19. «Lagmand Peder Jørgensen», s. 305–307.
20. «Familien Bonsach», s. 307–308.
21. «Præsident Johan Drøge», s. 23–24.
22. «Præsident Peter Falch og byens fontæne», s. 24–28.
23. Slegten Glad – Wulfsberg, Morgenstierne», s. 28–37.
24. «Hr. Niels Olufsen til Oslo domkirke», s. 38–40.
25. «Historien om en tomt – Familien Ruus», s. 40–44.
26. «Hellesen – Bertelsen», s. 44–53.
  • «Mandtal for Christianias forstæder 1863», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 3, 1926, s. 75–88.
  • «Om slegterne Thorne og Tyrholm. Borgerrepræsentant paa Bragernes, skibsreder Lars Israels' optegnelser», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 3, 1926, s. 188–205.
  • «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania [forts.]», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 3, 1926, s. 207–231:
27. «Stiftsprovst Thomas Laugesens slegt», s. 207–210.
28. «Lidt om raadmand Tullins slegt», s. 210–212.
29. «Om slegten Muus», s. 213–218.
30. «Om slegten Ankers herkomst», s. 218–221.
31. «Familien Holter», s. 221–226.
32. «Et brev fra P. A. Munch», s. 226–228.
33. «Lidt om slegten Leegaard», s. 228–229.
34. «Bokbinder Philip Philipsens endeligt», s. 229–231.
35. «Gyldenaar og Eschildsønnerne», s. 243–247.
36. «Raadmand Mads Trulsen og prokurator Hans Povlsen», s. 247–250.
37. «Lidt om slegten Kold (Cold», s. 250–256.
38. «Den yngre Christianiaslegt Gjerdrum», s. 256–258.
39. «Tillæg til foregaaende nummere», s. 258–259.
40. «Præsident Lauritz Jacobsen. – Lagmand Lauritz Jacobsen» s. 259–261.
41. «Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer», s. 413–420.
42. «Stiftsamtskriver Claus Hansen», s. 420–423.
43. «Raadmand Peder Johansen Heide», s. 423–426.
  • «Hvorfra stammer slegten Hagerup? Borgermester Adrian Rockertsens slegt av Trondhjem», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift,, bind 3, 1926, s. 426–438.
  • «Maleren Jacob Coningh», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 3, 1926, s. 446–448.
  • «Munk'erne av Gudbrandsdalen», NST, bind 1, 1927, s. 7–14.
  • «[Spørsmaal og Svar: Alhed Rømer]», NST, bind 1, 1927, s. 32.
  • «[Spørsmaal og Svar: Johan Christian Krøpelien]», NST, bind 1, 1927, s. 32.
  • «Jesper Hansen. Fogden paa Helgeland – fogden paa Kaupanger», NST, bind 1, 1927, s. 57–72.
  • «Annalistiske og andre optegnelser», NST, bind 1, 1927, s. 115–130.
  • «Ringnes-ætten i Krødsherad. En kortfattet beretning», NST, bind 1, 1927, s. 147–155.
  • «[Spørsmaal og Svar: Nils Bentsen, foged i Hadeland og Valdres]», NST, bind 1, 1927, s. 190.
  • «[Spørsmaal og Svar: Rasmus Sørensen Malling]», NST, bind 1, 1927, s. 191.
  • «[Spørsmaal og Svar: Palle Rømer og hans hustru Barbara Lemmichs forældre]», NST, bind 1, 1927, s. 191–192.
  • «[Spørsmaal og Svar: Assessor i Overhofretten, Knut Frantzen, herre til Kjørbo]», NST, bind 1, 1927, s. 192.
  • «Hvem har bygget Vaisenhuset i Christiania», NST, bind 1, 1928, s. 237–246.
  • «[Spørsmaal og Svar: Jens Bay, Oluf Bay]», NST, bind 1, 1928, s. 303.
  • «[Spørsmaal og Svar: Jesper Larsen Glatved, Peter Müller», NST, bind 1, 1928, s. 303–305.
  • «[Spørsmaal og Svar: Christen Nielsen, Skotelv, d. 1717, Niels Christensen, Øvre Hoen]», NST, bind 1, 1928, s. 305–307.
  • «[Spørsmaal og Svar: Gjert Bonsachs barn]», NST, bind 1, 1928, s. 307.

Avisartikler

  • «Et biografisk verk», Aftenposten 15. desember 1938 nr. 629, s. 5. Anmeldelse av Theodor Bulls Biskop Johan Nordahl Brun og hans slekt.
  • «Familiene Kjerschow og Vullum», Aftenposten 2. desember 1940 nr. 575, s. 9. Anmeldelse av to genealogier publisert av Elisa Tandberg.
  • «Slekten Gude», leserinnlegg i Aftenposten 26. april 1941 nr. 191, kommentar til Ebba Jansens bok Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940.

Andre artikler

  • «Carstensen, Henrik», Norsk biografisk leksikon, Bjørnstad-Christian Frederik ; b. 2, Oslo: Aschehoug, 1925, s. 490–492.

Gravsted

Stian H. Finne-Grønn ligger gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.066.11.027,[7] sammen med kona Margrethe Finne-Grønn, f. Borchgrevink (1873–1963), sønnen Jørgen Magnus Finne-Grønn (1905–1998), søsteren Benedicte Grønn (1885–1975) og moren Jacobine «Bina» Grønn (1845–1912),[8] f. Finne (ikke registrert).

Gravminnet til S.H. Finne-Grønn (1870–1953) og hans familie, Vestre gravlund, Oslo.
Gravminnet til S.H. Finne-Grønn (1870–1953) og hans familie, Vestre gravlund, Oslo.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker