Hans Nielsen Hauge og hans slekt (bok)
| Tittel | Hans Nielsen Hauge og hans slekt | ||
| Forfatter(e) | Bjerknes, Ingeborg | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1963 | ||
| Sideantall | 1 bind (65 bl.) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Ingeborg Bjerknes ga ut Hans Nielsen Hauge og hans slekt [1] i Oslo 1963.
Michel Ougensen Gjuterød (ca. 1622–1690) var lekpredikanten Hans Nielsen Hauges (1771–1824)[2] første kjente ane i rett mannslinje. Slekten kan først og fremst knyttes til gårdene Evenrød i Glemmen, Grystad i Rygge og Hauge i Tune. Det gjelder også Søndre Veum, Ambjørnsrød og Gluppe, som alle ligger i Glemmen. Hauge ble født på Hauge i Rolvsøy.
Slektslinjene føres frem til nåtiden, men opplysningene om de aller fleste personer er ganske kortfattet. Boken har mange illustrasjoner og et godt navneregister.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)[3] anmeldte Hans Nielsen Hauge og hans slekt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1964[4] under signaturen S. E.
«I 1909 utgav Joh. K. Bergwitz en oversikt over Hans Nielsen Hauges slekt under tittelen «Hvem er i Slægt med Hans Nielsen Hauge. En slægtshistorisk Studie fra Smaalenene». Denne er for lengst både utsolgt og foreldet. I nærværende bok tar fru Ingeborg Bjerknes emnet opp igjen, og resultatet er blitt et meget omfattende verk, som teller ikke mindre enn 13 245 løpenr.
I rett mannslinje kan Hans Nielsen Hauges slekt føres tilbake til hans tippoldefar, Michel Ougensen Gjuterød (ca. 1622–1690), som ble gårdbruker på Evenrød i Glemmen ved ekteskap med enken Borghild Guttormsdatter. Deres sønn Guttorm Michelsen Evenrød (ca. 1648–1738) hadde mange barn, hvoriblant 6 sønner som bosatte seg på forskjellige andre gårder, Grystad i Rygge, Hauge i Tune, og Søndre Veum, Ambjørnsrød og Gluppe, samtlige i Glemmen. Fra hver av disse utgår det linjer som føres frem til nutiden.
Det sier seg selv at i et så omfattende verk må opplysningene om hver enkelt person bli ganske kortfattede. Bare Hans Nielsen Hauge selv og hans aller nærmeste slektskrets har fått en noe fyldigere omtale. Boken er forsynt med en rekke gode illustrasjoner av slektsgårder, minnesmerker over Hans Nielsen Hauge, m.m., og avsluttes med et fullstendig navneregister.
Det er vel ikke til å unngå at det i et slikt verk kan snike seg inn en eller annen feil. Det kan f. eks. nevnes at Hans Nielsen Hauges første kones mor er blitt kalt Gunhild Olsdatter istedenfor Gudbjør. (Jfr. NST., bd. XVIII, s. 305) Som helhet betraktet gir imidlertid boken inntrykk av å være et meget solid arbeide, og den vil sikkert ha interesse i meget vide kretser. S. E.»
Referanser
- ↑ Bjerknes, Ingeborg. Hans Nielsen Hauge og hans slekt, Oslo, 1963.
- ↑ Hans Nielsen Hauge (Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. november 2020)
- ↑ Sigurd Engelstad (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ S. E.: «Ingeborg Bjerknes. Hans Nielsen Hauge og hans slekt», NST, bind 19, 1964, s. 313–314.
Litteratur
- (1963). Hans Nielsen Hauge og hans slekt. Oslo – 1 bind (65 bl.).
- (1909). Hvem er i slægt med Hans Nielsen Hauge. En slægtshistorisk studie fra smaalenene. Væsentlig udarbeidet i aarene 1904–05 med enkelte senere tilføielser. Kristiania – 91 s.