Stamtavle over familien Jarmann (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 29. nov. 2020 kl. 06:42 av Sølvi Løchen (diskusjon | bidrag) (Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Stamtavle over<br>familien Jarmann ''' | forfatter(e) = Bergwitz, Joh. K. | bidragsyter = Jarmann, Nils | redaktør(er) =…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelStamtavle over
familien Jarmann
Forfatter(e)Bergwitz, Joh. K.
BidragsyterJarmann, Nils
UtgivelsesstedOslo
Årstall1963
Sideantall116 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Nils Jarmann ga ut ny utgave av Joh. K. Bergwitz’ (1874–1948) Stamtavle over familien Jarmann [1] i Oslo 1963.

Denne 3.utgaven av Bergwitz bok var en oppdatering med ny forskning om slekten Jarmann. Som den første sikre kjente personen i slekten regnes Peder Jensen Lomsnes (ca.1635–ca.1713) som bodde på gården Ås i Høland. Boken inneholder personhistoriske opplysninger men har ikke oversiktstavler.

Omtaler og anmeldelser

Cornelius Severin Scheel Schilbred anmeldte Stamtavle over familien Jarmann i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1966[2] under signaturen C. S. S.

«Den første utgaven av dette arbeidet kom i 1892 og en rettet utgave i 1894, begge ved Bergwitz. Slektens historie ble her ført tilbake til lensmann i Vågå Lars Pedersen Jarmann, født i 1739 på gården Jar i Aurskog som sønn av Peder Gundersen Jar og Anne Madsdtr. I en artikkel i vårt tidsskrift bd. XII, s. 193–200 [3] supplerte imidlertid høyesterettsadvokat Anthon Busch stamtavlen med flere eldre generasjoner, derav et par oppført med forbehold.

Som det eldste sikre ledd ble her lansert Peder Jensen Lomsnes (f. ca. 1635, død på gården Ås i Høland i 1713 el. 14). Blant dennes barn var Gunder Pedersen Berger (f. 1677, død i Aurskog 1755), og sistnevnte var far til bl. a. Peder Gundersen Jar (f. 1709, død 1793 i Aurskog), nevnt ovenfor.

Den nye utgaven av Jarmann-boken bringer ikke noe nytt hva eldre generasjoner angår. Fremstillingen bygger på Busch. Jeg må påpeke at man leter forgjeves etter oversiktstavler i boken.

Bortsett fra dette har jeg imidlertid intet å bemerke. De personalhistoriske opplysninger er fyldestgjørende, og den språklige fremstilling er meget god. Jeg vil også nevne at boken er usedvanlig tiltalende hva utseende angår. Skriften er pen og lettlest, det valgte papir har en behagelig, svakt gul farge som danner en utmerket bakgrunn, og klisjegjengivelsen er førsteklasses. Det hele har en karakter som en ofte gjenfinner i arbeider fra dansk trykkerier og som undertegnede synes meget godt om. C. S. S.»

Referanser

  1. Bergwitz, Joh. K. Stamtavle over familien Jarmann , Oslo, 1963.
  2. C. S. S.: «Joh. K. Bergwitz. Stamtavle over familien Jarmann», NST, bind 20, 1966, s. 286–287.
  3. Anthon Busch: «Slekten Jarmanns eldste kjente generasjoner», NST, bind 12, 1949, s. 193–200.

Litteratur