Eikroll - Brusdalætta (bok)
| Tittel | Eikroll – Brusdalætta | ||
| Forfatter(e) | Hanger, Jon Ludvig | ||
| Utgivelsessted | Trondheim | ||
| Årstall | 1967 | ||
| Sideantall | 82 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Jon Ludvig Hanger ga ut Eikroll – Brusdalætta[1] i Trondheim 1967. Anders Pederson Indre Eikroll, født 1636, var bygselmann og jektebygger. Mange slektsmedlemmer var tilknyttet fiskerinæringen eller reiste til sjøs i eldre tid. Gården lå i Skodje sogn og tilhørte Giskegodset. Boken har bilder og register, og inneholder fortegnelse over trykte kilder.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og redaktør Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Eikroll – Brusdalætta i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1968–69[2] under signaturen C. S. S.
«Slekten føres tilbake til Anders Pederson Indre Eikroll, bygselmann og jektebygger, født 1636. Gården Indre Eikroll, som ligger i Skodje sogn på Sunnmøre, tilhørte Giskegodset, et betydelig eiendomskompleks, som fra 1537 var i fru Gyrvhild Fadersdatter Sparres eie. Fru Gyrvhild eide også et stort antall gårder i det sønnen- og østenfjelske og var i det hele en styrtrik dame. Hennes portrett gjengis i boken i en gårdshistorisk innledning, hvor vi også finner innflettet opplysninger om Giske kirke med bilde av samme.
I den slektshistoriske del startes det opp med nummerering av personene i arabiske tall med punktum mellom hvert tall, og om systemet opplyses: «Siste siffer i tallrekka er alltid det kronologiske nr. vedkommende har i syskenflokken sin, medan siffera framføre gir ættleda og den kronologiske rekkefylgja innen ættleda». I de nyere generasjonene kan tallrekken se slik ut: 3. 4. 1. 1. 2. 4.
Slektens medlemmer tilhører mest sjøens miljø – de var knyttet til fiskerinæringen eller for til sjøs de fleste av dem, en og annen var håndverker eller lærer. I nyere tid skjer det her som ellers en forskyvning til funksjonæryrket. Mange av slektens medlemmer har hatt dramatiske opplevelser til sjøs, og dette stoff er tatt med i biografiene, som i det hele tatt har fått en personlig og god form.
På den annen side skal bemerkes at stedsangivelser for fødsel og død samt opplysninger om inngiftede personers foreldre mangler i mange tilfelle hvor det vel måtte ha latt seg gjøre å skaffe opplysningene. Tids- og stedsangivelser for giftermål mangler også jevnt over. Bortsett fra en tavle som viser slektskapet mellom to ektefeller savnes oversiktstavler. Fortegnelse over trykte kilder finnes i boken, likeledes register. Boken er forsynt med diverse bilder av personer og hjem samt annet illustrasjonsmateriale. C. S. S.»
Referanser
Litteratur
- (1967). Eikroll – Brusdalætta. Trondheim – 82 s..