Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle (bok)
| Tittel | Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle | ||
| Forfatter(e) | Krefting, Peter Johannes | ||
| Bidragsyter | Aas, Yngvar | ||
| Utgiver | Tanum | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1968 | ||
| Sideantall | 115 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Konservator Yngvar Aas (1884–1957) ga ut major Peter Johannes Kreftings (1844–1930) Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle [1] i Oslo 1968. Se litteraturoversikt i artikkelen om slekten Krefting.
Slekten Krefting innvandret fra Bremen i Tyskland 1624. Den første som nevnes i Norge er Herman Krefting d.e. (1592–1651), som fikk overdratt jernverkene ved Eidsvoll, Bærum og Fossum. Også Vøien og Nesøen i Bærum og Nes herregård ved Fredrikstad har vært i slektens eie. Den genealogiske systematikk i boken er ifølge anmelderen ikke tilfredsstillende, og oversiktstavlen er gjengitt i dårlig trykk. Boken inneholder biografier, portretter og har register.
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser av sin stamtavle i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[2] under signaturen C. S. S.
«Om slekten Krefting ble det i 1924 utgitt en liten bok som presenterte seg som første del av en slektsbok. På tittelbladet står at den er utarbeidet av A. K., hvilket bety Axel Krefting. Noen fortsettelse er ikke kommet, men i 1944 ble det lansert en lyskopi av en slektsoversikt, utarbeidet av Reidar Krefting. Den har tittelen «Slekten Krefting og dens forgreininger i Norge», og følger i reviderte utgave med som bilag til den foreliggende bok.
Major Peter Johannes Krefting (1844–1930) hadde en rekke opptegnelser som var resultatet av 16 års granskning og studium i arkiver i Münster, Bremen, København og Stockholm. Konservator Yngvar Aas ved Eidsvollsbygningen fikk i oppdrag å registrere majorens materiale om slekten, deretter ble han overdratt å utarbeide en samlet fremstilling vedrørende majorens del av slekten, den såkalte Vøien-linje. Manuskriptet + opptegnelsene gikk etter majorens død over til hans bror, Rudolf Waldemar Rømeling Krefting, senere til dennes sønn Kristian August Krefting, og nå er det brakt i trykken av sistnevntes enke, Dagny Boe Krefting.
Arbeidet omfatter slektens eldre historie, og for tidsrommet etter den kom til Norge med Hermann Krefting i 1624, er det som nevnt Vøien-linjen som blir behandlet.
Herman Krefting (1592–1651) ble ved kgl. reskript av 1624 overdratt Eidsvoll, Bærum og Fossum jernverker, sammen med Johan Post. På gamle beslag i Eidsvollsbygningen er det funnet bokstavene H. K., og man antar at bygningen i sin opprinnelige skikkelse er oppført av Krefting, finner vi opplyst. Hermann Kreftings sønn Johan Krefting (1618–1674) etterfulgte faren på Eidsvoll, hvor denne fra 1670-årene var bestyrer etter at verket var falt tilbake til kronen.
I 1664 bosatte Johan seg som eier på Bærums verk, hvor han 10 år senere etterfulgtes av sønnen Herman Krefting (1656–1712), men en annen sønn Henrik Krefting (1665–1723) overtok Vøien og Nesøen i Bærum samt Nes herregård ved Fredrikstad. Sistnevntes sønn, major Jacob Krefting (1712–69) overtok Vøien etter at to eldre brødre, Johan og Michael hadde eid gården. Etter Jacobs død solgte hans enke gården i 1774, og dermed gikk Vøien ut av slekten.
Det må dessverre sies at den genealogiske systematikk i nærværende bok ikke er helt tilfredsstillende. Det er således ikke lett å finne personenes barn – klare fortegnelser mangler, og man må lete i teksten, hvor navn dessuten sjelden er fremhevet ved kursivering e.l. Dessuten skal nevnes at når en person gifter seg, kan det i bokens tekst komme en biografi av svigerfar, og dessuten bilde av ham og svigermor, ja et sted finner vi også farfar med portrett. Dette stoff kan være interessant nok i og for seg, men slike opplysninger bør komme med petit i fotnoter eller i anhang bak i boken, så man kan lese en Kreftings biografi uforstyrret av andre personer, og svigerfars og svigermors portretter bør i alle fall være i redusert format. Jeg kan for øvrig heller ikke goutere at en slik innskutt person, generalløytnant, øverstbefalende i Norge Patroclus Rømeling, blir kalt for en utenlandsk krigertype – selv om det er ganske riktig at han både var utenlandsk og kriger. Det skal tilføyes at bokens billedstoff kvalitetsmessig er riktig bra.
Om den innsatte oversiktstavle beklager jeg å måtte si at den er omtrent uforståelig og dessuten praktisk talt uleselig p.g.a. uklar gjengivelse i trykken. Jeg har sittet og studert den med luppe, men har måttet gi opp.
Boken er utgitt i kommisjon hos Johan Grundt Tanum, men trykkeriets navn har jeg lett forgjeves etter. Det er en nydelig bok, trykt på kunsttrykkpapir. Et par slektsvåpen, gjengitt i farger er riktig lekre. Boken er forsynt med register. Det er beklagelig ofte at genealogiske verker bærer bud om manglende forståelse for systematikk. Når det skal ofres arbeid og penger på en slektsbok, bør forfatteren velge seg et forbilde blant anerkjente verker og under utførelsen av arbeidet legge spesiell vekt på å få fremstillingen klar og grei. For ukyndige som skal lese boken, kan det være vanskeligheter nok likevel. C. S. S.»
Referanser
Litteratur
- (1968). Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle. Oslo – 115 s..