Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 2. feb. 2021 kl. 09:13 av Sølvi Løchen (diskusjon | bidrag) (Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Slekten Herlofson gjennom 400 år.<br>En sørlandskrønike''' | forfatter(e) = Diesen, Einar | bidragsyter = | redaktør(e…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelSlekten Herlofson gjennom 400 år.
En sørlandskrønike
Forfatter(e)Diesen, Einar
UtgivelsesstedOslo
Årstall1973
Sideantall245 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Einar Diesen (1897–1994)[1] ga ut Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike[2] i Oslo 1973.

Boken omhandler den sørlandske skipsfartsslekten Herlofson. Den er lettlest og forfatteren har en skjønnlitterær tilnærming til stoffet. Boken har ikke den vanlige systematiske oppbygningen for slektsbøker. Oversiktstavlene vurderes av anmelderen som ikke utførlige. Fylkesarkivar O. A. Aalholm fremskaffet slektsmaterialet til boken. Den er illustrert og inneholder navne- og skipsregister.

Som del av boken ga Einar Diesen ut Slektstavle I, III og IV[3] samme år.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75[4] under signaturen C. S. S.

«Dette er et av de peneste slektshistoriske verker som er kommet ut her i landet i de senere årene – både hva trykk og bind angår, – æren av det sistnevnte har H. M. Refsum.

Herlofson-boken er også meget godt skrevet, lettlest og fengslende. Forfatteren har tidligere vært redaktør i «Aftenposten», og han har laget en bok med flyt over fremstillingen, vi leser den nesten som en roman. Det har da heller ikke vært forfatterens og utgiverens intensjon å lage en slektsbok i vanlig forstand.

Verket er etter tittelen en krønike, og det betyr at det er et historisk verk som skildrer begivenheter i tidsrekkefølge med større episk bredde enn annalene – uten å søke etter noen indre sammenheng. Men ordet krønike kan også brukes om et enda friere verk – en eventyrlig, legendarisk fortelling, sier Riksmålsordboken. Det er altså et farlig ord i forbindelse med slektshistorie.

Jeg tror at leserne av en slektsbok venter å finne de vanlige biografiske data i boken, ofte vil man simpelt hen ikke være hjulpet uten dem, slik at man må søke til andre kilder i stedet.

Nutidens genealogiske litteratur bygger på forbilder som er laget av mange dyktige folk, og det er nok klokt av en forfatter å ta med de vanlige opplysninger – man kan allikevel gi verket en god utforming i stilistisk henseende.

Betegnelsen krønike betyr at et verk kan ha en viss skjønnlitterær legning, og det vil si at verket ikke kan tas helt seriøst i genealogisk henseende. Jeg tror imidlertid ikke at vi skal legge så meget i ordet krønike. Forfatteren sier i forordet at han fant å måtte gi avkall på systematikken med bokstaver og tall som er vanlig i slektsbøker, fordi det ville kunne redusere personene fra levende mennesker til statistiske enheter, arkivnumre. Det er det som har vært det vesentlige for Diesen.

Jeg har selv i et tidlig manuskript prestert noe lignende, men kom senere hen til andre resultater. Jeg fant ut at en viss systematikk må til, men at man godt kan skrive om generasjonene i kronologisk rekkefølge så leseren kan følge fremstillingen fra stamfaren opp til nutiden. De fleste som skriver slektshistorie bruker imidlertid innrykningssystemet, og det kan nok kanskje virke avskrekkende – eller la oss si vanskelig tilgjengelig.

Men dette med systematikken er i grunnen en biting. Det vesentlige er at en bok er klar og god og at den dekker de faktiske forhold. Jeg kan godt goutere at man i en boktekst sløyfer datoer og nøyer seg med årstall eller mer omtrentlige tidsangivelser – som «i 35-årsalderen» - forfatteren kan gjøre avbikt ved å være presis på oversiktstavler. Da er genealogen tilfreds. Men i nærværende tilfelle er heller ikke oversiktstavlene utførlige – dessverre.

Slekten Herlofsen – emnet for dette fine bokverket – er en interessant og betydelig slekt med en fremragende innsats innen skipsfarten. Materialet – bortsett fra nyere tid – er fremskaffet av fylkesarkivar O. A. Aalholm, og hans navn borger for at det er i orden. Boken har mange illustrasjoner og er i det hele representativ. C. S. S.»

Referanser

  1. Einar Diesen (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).
  2. Diesen, Einar. Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike. Oslo, 1973.
  3. Diesen, Einar. Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike. Slektstavle I, III, IV. Oslo, 1973.
  4. C. S. S.: «Slekten Herlofson gjennom 400 år. En sørlandskrønike», NST, bind 24, 1974–75, s. 319–320.

Litteratur