Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Del 1 (bok)
| Tittel | Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen | ||
| Forfatter(e) | Marstrander, Finn | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1974 | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Finn Marstrander (1889–1984)[1] ga ut Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen[2] i Oslo 1974.
Fredrich Hansson fra Marstrand regnes som slekten Marstranders stamfar, og han fikk sønnen Anders i 1671. Anders fikk borgerskap i Bergen som skipper i 1696. Boken følger Anders liv, og behandlingen av ham og følgende generasjoner er presis og god.
Samme år utga forfatteren et hefte med samme hovedtittel og følgende undertittel: Familiedokumenter. 1. Anders Marstrands supplikk av 22. aug. 1717. 2. Fredrich Marstranders latinske sjøpass av 10. juni 1745.[3]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75[4] under signaturen C. S. S.
«Slektens stamfar het Fredrich Hansson og var visstnok født omkring 1643. Han var bosatt i Marstrands omegn ved havkanten skriver forfatteren, og ble omkring 1669 gift med Berte Fredrichsdatter.
En sønn i dette ekteskapet het Anders, og var født i 1671. Som ung kom han til en slektning i Bergen, og her fikk han i 1696 borgerskap som skipper. Samme år giftet han seg med Malene Hansdatter av en gammel bergensk håndverkerslekt. Skipper og kjøpmann var en vanlig kombinasjon i de dager, og Anders Marstrand begynte krambodhandel han med. Varer førte han selv hjem, og kramboden var det nok hans hustru eller søster som tok hånd om – noe som var i samsvar med tidens skikk. Anders hadde nemlig fått både mor og søster til Bergen, hvor den førstnevnte for øvrig døde i 1700.
Vi følger Anders Marstrand fremover gjennom livet, og fremstillingen av hans levnetsløp gir godt inntrykk av miljøet og tiden han levet i. Blant annet finner vi omtalt en episode fra den store nordiske krig – et emne som lektor Marstrander også har behandlet her i tidsskriftet (bd. XXIII, s. 196 flg.).[5]
Også når det gjelder de følgende generasjoner er behandlingen presis og god. Det foreliggende hefte er meget interessant – et verdifullt innslag i vår genealogiske litteratur. C. S. S.»
Referanser
- ↑ [1] Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Marstrander, Finn. Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen. Oslo, 1974.
- ↑ Marstrander, Finn. Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen. Familiedokumenter. 1. Anders Marstrands supplikk av 22. aug. 1717. 2. Fredrich Marstranders latinske sjøpass av 10. juni 1745. Oslo, 1974.
- ↑ C. S. S.: «Finn Marstrander. Marstrandernes slektshistorie i 300 år. 1.hefte. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen», NST, bind 24, 1974–75, s. 320.
- ↑ Marstrander, Finn. «En episode fra den store nordiske krig», i NST, bind 23, 1972–73, s. 196–99.
Litteratur
- (1974). Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. 1. De fem første generasjoner fra 1640-årene til Eidsvold-generasjonen. Oslo – 108 s.
- (1974). Marstrandernes slektshistorie i 300 år. Fra overtroens hekseferder til vitenskapens måneferder i vår tid. Familiedokumenter. 1. Anders Marstrands supplikk av 22. aug. 1717. 2. Fredrich Marstranders latinske sjøpass av 10. juni 1745. Oslo – 11 s.