Svenska släktkalendern (bok)

Tittel		Svenska släktkalendern
Utgiver		Föreningen Svenska Släktkalendern
Utgivelsessted		Stockholm
Årstall		1911–
Språk		Svensk
Bibliotekkatalog		Oria

Gustav Elgenstierna ga ut Svenska släktkalendern i Stockholm fra 1911–.

Årboken ble utgitt av Victor Örnberg fra 1885, og fikk i 1911 tittelen Svenska släktkalendern. Det var den første håndbok over ikke-adelige svenske slekter. Gustaf Elgenstierna var redaktør til 1943. I 2008 ble Föreningen Svenska Släktkalendern stiftet, og denne foreningen overtok utgivelsen.

Slektene oppdateres i nyere tid stadig etter slektsmedlemmers innsending av opplysninger. I 2021 var 2851 slekter registrert i 50 bind. Foreningen har latt utarbeide et inngifteregister, der man også finner inngiftede personer fra Norge.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Svenska släktkalendern i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80.

«Gustaf Elgenstierna utga i 1912 en kalender som behandlet svenske slekter, og dette arbeidet er fortsatt opp gjennom årene, slik at det nå foreligger 21 bind. Tallet på slekter som er behandlet i verket er kommet opp i 1682. En fortegnelse over disse slektene er tatt med i det 21. bindet, og den gir opplysning om årgangen hvor de forskjellige slektene er behandlet.

I det nevnte bindet av Svenska Släktkalendern – som verket heter – er det behandlet 73 slekter på tilsammen 387 sider – d.v.s. gjennomsnittlig vel 5 sider pr. slekt. Foruten den forannevnte slektsfortegnelsen er bindet utstyrt med alfabetiske lister over inngiftede menn og kvinner slik at det er lett å finne frem.

Når man søker opplysninger om slekter eller personer, er det som kjent atskillige trykte kilder – leksika, kalendre, slektsbøker, tidsskrifter, lokalhistoriske verker m.v. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men siden jeg har gitt opplysninger om den svenske slektskalenderen, vil jeg nevne at vi her hjemme har en slektskalender, som utgis av Norsk Slektshistorisk Forening, og tredje bind av dette verket er nå utkommet.

Men tilbake til den svenske kalenderen. Jeg sitter og leser om slekten Lagerløf, og ser at stamfaren som het Per Månsson og døde før 1654, var bonde i Sødra Skived i Värmland, sønnen Magnus Petri (1605–74) komminister (prest) i Sunne og Amtervik, Karlstads stift. Han antok etter fødestedet navnet Schivedius, men barna endret det til Lagerløf. En sønn, Petrus (1648–99), var professor i Uppsala. Vi ser også at han var en ansett dikter – og det er interessant. Selma hadde altså en kollega i slekten.

Under min videre ferd i kalenderen støter jeg på slekten Wallenberg, som jeg også gir meg til å lese om. Den føres tilbake til en «rusthållare», som het Per Hansson og levet fra 1670 til 1741. Han var bosatt i Skärkinds sogn i Østergøtlands len. Per Hansson var gift med Kerstin Jacobsdotter Schuut fra Herseberga, hvor hennes far var «rusthållare». Barna, som alle var født i Herseberga, kalte seg dels Hertxman, dels Wallberg. Sønnen Jacob Persson Wallberg (1699–1758) ble kronolänsman i Vifolka härad. Han var gift to ganger, og barna som han hadde i 1. ekteskap kalte seg Wallberg, i 2. ekteskap Wallenberg. Blant dem var Marcus Wallenberg (1744–99), lektor i Linkjøping, kyrkoherde (sogneprest) i Slaka – og hans fornavn finner vi igjen i etterslekten.

Under min videre lesning om Wallenbergene støter jeg på en inngiftet norsk dame, Alice Olga Constance Nickelsen, født 1858, død 1956 – hun var gift med bankdirektør og utenriksminister Knut Agathon Wallenberg (1853–1938).

Det går jo en del slektsbånd over landegrensene – forøvrig et emne som fra norsk synsvinkel ble behandlet på en kongress i København i august. En slektskalender er interessant lesning. Der får man rullet opp historien til mange slekter, og finner ofte opplysninger om personer som man gjerne vil vite noe om. Man blir aldri ferdig med en slik kalender ... C. S. Schilbred»

Litteratur

• Anonym (1911–). Svenska släktkalendern. Bonnier, Stockholm.