Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846-1915 (bok)
| Tittel | Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915 | ||
| Forfatter(e) | Oudenstad, Halvard | ||
| Bidragsyter | Sigstad, Einar (illustratør) Langseth, Asbjørn (illustratør) | ||
| Utgiver | Gjøvik historielag | ||
| Utgivelsessted | Gjøvik | ||
| Årstall | 1982 | ||
| Sideantall | 599 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Halvard Oudenstad (1904–1997) [1] ga ut Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915[2] i Gjøvik, 1982.
Alle utvandrere fra Biri, Snertingdal og Vardal er tatt med i boken, uansett hvor i Amerika de slo seg ned. Utvandringen til Amerika fra Biri startet i 1846. Coon Valley i Wisconsin ble for det meste befolket av norske innvandrere fra Biri, Vardal, Ringsaker, Søndre Gudbrandsdalen, Søndre Land, Telemark og Flekkefjord. Bokens første del handler om utvandrerhistorier, og andre del har en kronologisk liste over 8000 utvandrerne med deres biografier. Biografiene varierer i omfang.
Boken har ikke navneregister, kun register med gårds- og plassnavn. De fleste brukte kun patronymikon og ikke gårdsnavn, og disse kan derfor være vanskelig å lokalisere. Boken er illustrert med tegninger og fotografier.
Omtaler og anmeldelser
Lege og formann i NSF Per Seland (1924–1991) anmeldte Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1983–84[3] under signaturen P.S.
«Vårt land ble i 1982 beriket med 2 bøker om norsk utvandringshistorie. Den andre boken er Halvard Oudenstads arbeide om utvandringen fra Biri, Snertingdal og Vardal. Denne er lagt opp omtrent på samme måte som boken om «Norge i Texas».[4] Den store forskjellen er imidlertid at her tar man med samtlige utvandrere fra et bestemt distrikt uten hensyn til hvor i Amerika de slo seg ned.
De første utvandrere fra Biri kom til Amerika i 1846, og de slo seg ned i det vel kjente Koshkonong settlementet i Dane County i Wisconsin, ikke så langt fra hovedstaden Madison. Dette var Peder Brønstad. Syver Galtestad med kone og datter og Even Gullord. Even Gullord slo seg siden ned på Coon Prairie ikke så langt fra den lille byen Westby som ligger nær La Crosse i Wisconsin. Westby ligger i Vernon County og er faktisk oppkalt efter Even Gullords bror Tosten Westby.
Ifølge Hjalmar Rued Holand i hans bok «De Norske Settlementers Historie» var det Tosten Westby som hadde det første handelssted der. Nordvest for Coon Prairie ligger Coon Volley. Ifølge Holand ble denne dalen «befolket med udelukkende norske Folk». Og dette gjenfinner man også i Oudenstads bok. Dalen ble hovedsagelig befolket med folk fra Biri, Vardal, Ringsaker, Søndre Gudbrandsdalen, Søndre Land, Telemark og fra Flekkefjordsområdet.
Hjalmar Rued Holand har også skrevet bøker både om Coon Valley og om Coon Prairie og Oudenstad har utvilsomt hall megen nytte av dem. Coon Volley har angivelig sitt navn efter en vaskebjørn-type som ble kalt raccoon, eller ofte bare coon. Første del av boken omhandler utvandrerhistorier, og dette utgjør 111 sider. Resten er en kronologisk liste over utvandrerne fra de første reiste i 1846 og frem til 1915. Til sammen har man funnet omkring 8.000. Det sier seg selv at ikke alle disse kan omtales like grundig. Det finnes mange gode og uttømmende biografier, men det er også mange som kun er omtalt med en linje eller to.
Dessverre får man kun i få tilfelle vite hvor i Amerika utvandrerne slo seg ned. Det er gjerne bare nevnt hvilken båt de reiste med og hvor i Amerika denne ankom. Dette er selvsagt til stor hjelp. Boken inneholder omkring 200 illustrasjoner, både av folk og hus og arbeidssituasjoner og natur.
Hvis man skal peke på noe som kan synes utilfredsstillende, så måtte det være navneregisteret bakerst. Det består kun av gårdsnavn og plassnavn. Ikke et personnavn er nevnt. Boken vil være til hjelp for amerikanere der hvor forfedrene beholdt gårdsnavnet efter ankomsten til Amerika, men det var ikke alltid tilfelle. Tvertom, de fleste brukte kun et patronymikon, og da vil det ikke være lett å finne dem i denne boken. Også i den kronologiske delen er mange utvandrere kun nevnt med farsnavn, og disse vil det ikke være mulig å oppspore via dette registeret.
Det er likevel et høyst fortjenestfullt arbeide Halvard Oudenstad har nedlagt, og det må ha kostet en uendelighet av arbeidstimer. Vi får håpe at de to utvandrerbøkene vi har fått i 1982 vil anspore andre til å ta fatt på den samme oppgaven for andre deler av landet. P.S»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014].
- ↑ Oudenstad, Halvard. Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915. Gjøvik, 1982.
- ↑ P[er] S[eland]: «Halvard Oudenstad. Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915», NST, bind 29, 1983–84, s. 88–89.
- ↑ Syversen, Odd Magnar og Derwood Johnson. Norge i Texas. Et bidrag til norsk emigrasjonshistorie. Stange, 1982.
Litteratur
- (1982). Utvandringen til Amerika. Fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846–1915. Gjøvik – 599 s.