Slekten Johnson. Norge – Island – Norge (bok)
| Tittel | Slekten Johnson. Norge – Island – Norge. Gisle Johnson (Jacobæus), hans forfedre på Island og hans etterkommere gjennom sønnen Georg Daniel Barth Johnson | ||
| Forfatter(e) | Høibo, Gudrun Johnson | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1983 | ||
| Sideantall | 268 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Gudrun Johnson Høibo (1913–1992)[1] ga ut Slekten Johnson. Norge – Island – Norge[2] i Oslo 1983.
Slekten Johnson var opprinnelig fra Island, og kom til Norge med teologiprofessor Gisle Johnson (1758–1829). Forfatteren følger hans slektshistorie bakover i tid på Island, og etterslekten til hans sønn, Georg Daniel Barth Johnson. Boken bygger dels på materiale fra slekten selv, og er et viktig bidrag til norsk slektshistorisk forskning. Den inneholder interessant kulturhistorie, og har biografier.
Omtaler og anmeldelser
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[3] anmeldte Slekten Johnson. Norge – Island – Norge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1983–84[4] under signaturen G. C. W.
«Det er folk som mener at slektshistorie er kjedelig. Når vi opplever rene skjematiske slektstavler uten personkarakteristikker, blir lesningen lite oppløftende for andre enn de direkte impliserte. Noe av det samme gjelder for adskillige bygdebøker. De representerer ikke stort mer enn eiendoms- og folkeregistre, nyttige i og for seg, men faglig sjelløse, og har lite med historievitenskap å gjøre.
Så får vi ihende en bok som vi sluker fra perm til perm. Her har vi slekten Johnson, hvis fjerne forfedre var landnåmsmenn på Island, inntil en representant, presten Gisle Johnson, 1758–1829, endte i Norge. Fra dennes sønn Georg Daniel Barth Johnson, stammer så den norske slekt. De personlige opplysninger er mønstergyldig behandlet av den kjente fagautoritet, Gudrun Johnson Høibo.
Det bør ellers nevnes at det uttrykksfulle forsidebilde er laget spesielt av Kaare Espolin Johnson. Forsåvidt er boken et vesentlig bidrag til vår slektshistoriske forskning. Når den står i en særstilling her, skyldes dette at redaktøren med god hjelp fra slektens medlemmer har skapt en virkelig kulturhistorie, med opplysninger av varig verdi for en langt større krets. Det er mange spennende mennesker som er behandlet i boken, for det meste ved hjelp av stoff fra slekten selv.
For å nevne en av disse: den betydelige, men forkjetrede teologiprofessor Gisle Johnson. Hittil har han stort sett hatt den skjebne å bli omtalt av sine motstandere, og dermed blir han stående i vår bevissthet som den reaksjonære mørkemann, med front mot ethvert fremskritt. Den historiske virkelighet var en annen, slik det fremgår av Jonathan Johnson's bidrag. Han skriver avveiet og rolig om de bitre åndskamper, der den ene part trodde den hadde fremskrittet på sin side, mens den annen så en trussel mot samtlige tradisjonelle verdier. Det tok sin tid for Darwinismen var innpasset i teologien. Idag blir den neppe i sin nyanserte form, oppfattet som noen trussel mot en religiøs livsanskuelse slik som for hundre år siden.
Når vi i en slektsbok med biografier finner innflettet et glitrende oppgjør med «Åtti-årene», ja, da blir boken ingen likegyldig lesning. Nu kjenner vi endelig Gisle Johnson, en sjarmerende, livsglad personlighet. Vi finner en lang rekke andre biografier over slektsmedlemmer med vekslende livsskjebne. Flere av dem gjorde innsats for vårt land i gode og onde dager.
Vi skal ikke regne dem opp her. I vår sammenheng er det derimot viktig å fremheve at vårt fag i likhet med andre historiske disipliner, nok bør ha med de riktige data, men utover dette også må sørge for en fremstilling som gjør slektsforskningen til en fagdisiplin vitenskapen tar alvorlig. Johnson-boken styrker vår stilling i så henseende. G. C. W.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Høibo, Gudrun Johnson. Slekten Johnson. Norge – Island – Norge. Oslo, 1983.
- ↑ Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia)
- ↑ C. S. S.: «Slekten Johnson», NST, bind 29, 1983–84, s. 316–17.
Litteratur
- (1935). Fortegnelse over den islandske sysselmann Jon Jakobsens efterkommere på såvel manns- som kvinnesiden gjennem hans til Norge innflyttede søn Gisle. Stabek – 53 s.
- (1908). Familien Johnson. Dybwad, Kristiania – 51 s.
- (1983). Slekten Johnson. Norge – Island – Norge. Oslo – 268 s.