Ous gods. Hovedgård og sædegård. Historie og tragedie (bok)

Tittel		Ous gods. Hovedgård og sædegård. Historie og tragedie
Forfatter(e)		Jacobsen, Karl Georg
Utgivelsessted		Halden
Årstall		1978
Sideantall		115 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria
Digitalt tilgjengelig		NB

Karl Georg Jacobsen (1903–1984) ga ut Ous gods. Hovedgård og sædegård. Historie og tragedie i Halden 1978.

Ous-godset i Tistedal er først nevnt i et diplom 1344. Godset tilhørte kronen fra 1500-tallet, og ble brukt som residens av lensherrene over Idde og Marker. Godset har tilhørt flere adelige slekter, som Gaute Galde, Christopher Mogenssønn Handingmann og Mogens Svale og hans enke Maren Bjelke.

I boken følges godsets og slektenes historie. Christian V ga godset til Fredrikshald by i 1686. I årene som fulgte ble godset oppstykket. Det var i privat eie fra 1831, da kjøpmann Anders Lund overtok. I 1898, da sønnesønnen døde, ble godset solgt til byen.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Ous gods. Hovedgård og sædegård. Historie og tragedie i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80.

«Karl Georg Jacobsen har skrevet en bok om Ous-gården i Tistedalen, altså i det sydlige Østfold eller Smålenene som det tidligere het. Vi kjenner Jacobsen fra hans Haldenbiografier og vet at han er meget interessert i distriktet dernede. Han har for øvrig evnen til å vinne andre for emner som opptar ham, og det han skriver i denne boken er også noe som engasjerer leserne. Titelen er «Ous gods, hovedgård og sædegård», og som undertitel står det «Historie og tragedie».

Gården nevnes første gang i et diplom fra 1344. Vi følger den i boken opp gjennom tidene til våre dager og støter på en rekke interessante personer underveis. Fra 1500-tallet tilhørte Ous gods kronen, og gården ble anvist lensherren over Idde og Marker som residens. Blant lensherrene var Gaute Galde (Galle), Christopher Mogenssøn Handingmand og Mogens Svale – den siste ble for øvrig eier av Ous ved makeskifte med kronen.

Mogens Svale gjorde seg bemerket ved militær innsats under syvårskrigen 1563–70. Han døde i 1581, og gården gikk nå over til hans enke, Maren Bjelke (Bielke), datter av Jens Thillufsen Bjelke til Austråt, og etter hennes død i 1594 til hennes bror, Ove Jenssøn Bjelke. Han døde i 1603, og hans enke, Margrethe Thott, ble sittende i uskiftet bo. Gården gikk så i 1609 over til datteren Vivike Ovesdtr. Bjelke. Hun ble i 1614 gift med lensmann over Idde og Marker Gerloff Nettelhorst som hans annen kone. Han var tydeligvis en dyktig mann og fikk en rekke offentlige verv. Under krigen 1611–12 gjorde han tjeneste som kaptein, og ved opprettelsen av den norske milits i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Båhus regiment. I 1632 ble han ansatt som toller og sisemester (tollkasserer) ved Svinesund. Nettelhorst bodde mest på Ous, men eide også andre gårder så som Berby i Idd.

Det skal ikke underslås at han tillegges skandalehistorier eller galante eventyr som betegnelsen var. Nettelhorst døde i 1643, og godset gikk da til sønnen Hans, deretter til hans bror Willum og vissnok også til en tredje bror, men alle døde etter få år, og eier ble så deres søster Margrethe, gift med rittmester Peder Bagge, død 1665.

Etter Bagges død ble Ous gård solgt til kaptein Frederik Passelik – sønn av Bagges svoger kapteinløytnant Knud Passelik og Olive Nettelhorst.

I 1674 ble admiral Christian Bjelke eier, og fra ham gikk gården i 1686 over til kongen – Christian V – som samme år ga Ous-godset til Fredrikshalds by. To tredjedeler skulle ved magistratens forsorg utlegges og fordeles mellom byborgerne, den gjenværende tredjepart skulle forbli udelt.

Nå kom en tid med utparsellering av leid grunn til anlegg av haver og små jordbruk på gårdens område – løkke etter løkke kom i orden, til dels med låver og boliger. Tiden gikk, og et stykke ut i 1800-årene ble løkkene overdratt til eiendom og arvefeste med betaling av en årlig avgift til bykassen. Denne ordningen ble innført etter kgl. resolusjon av 11/8 1831. Samme år ble Ous solgt til kjøpmann Anders Lund, gikk senere over til hans sønn Carl Olaus Lund, også kjøpmann, og fra ham til sønnesønnen kommandørkaptein Thorvald Lund. Den sistnevnte døde i 1898, og samme år ble Ous gård solgt til byen av hans datter.

Bebyggelsen på Ous-gården er revet, og det har vært tvil om hvor den lå. Karl Georg Jacobsen har imidlertid ikke bare gransket gårdens historie, han har også foretatt undersøkelser i terrenget for å finne rester etter husene. Det ble konstatert at murrester som kom for dagen var flere hundre år gammel. Dette forteller han om i slutten av sin interessante bok. C. S. Schilbred»

Litteratur

• Jacobsen, Karl Georg (1978). Ous gods. Hovedgård og sædegård. Historie og tragedie. Halden –  115 s.