Slekten Reichborn-Kjennerud. Krønike-register 1865–1990 (bok)
| Tittel | Slekten Reichborn-Kjennerud. Krønike-register 1865–1990 | ||
| Forfatter(e) | Reichborn-Kjennerud, Erik | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1990 | ||
| Sideantall | 56 s. | ||
| Innbinding | Heftet, stensilert | ||
| Språk | Norsk | ||
Erik Reichborn-Kjennerud ga ut Slekten Reichborn-Kjennerud. Krønike-register 1865–1990[1] i Oslo 1990.
Navnet Kjennerud kommer fra en gård i nærheten av Kongsberg, og boken tar utgangspunkt i Knud Andersen Kjennerud. Reichborn kom inn i slekten fra Hermana Reichborn fra Ringsaker. Lege og medisinalhistoriker Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949) fikk bevilling til å ta dette navnet i 1903. Boken har illustrasjoner.
Omtaler og anmeldelser
Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Slekten Reichborn-Kjennerud. Krønike-register 1865–1990 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1989–90[2] under signaturen P.S.
«I følge forordet er denne boken en videreføring og utvidelse av de opplysninger som finnes om slekten i boken «Slægterne Andresen og Reichborn» fra 1916. Navnet Kjennerud skriver seg fra gårder nær Kongsberg. Denne nye slektsboken tar sitt utgangspunkt i Knud Andersen Kiennerud hvis sønn Engelbreth Knudsen Kjennerud ble far til skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) som ble gift med Hermana Reichborn fra Ringsaker. Dette ektepar fikk 9 barn som antok slektsnavnet Reichborn-Kjennerud, og det er disses efterkommere som nu fremtrer for oss i denne boken. Den av slekten som kanskje har satt mest spor efter seg er sanitetsmajoren lngjald Reichborn-Kjennerud som blant annet skrev det store verket «Vår gamle trolldomsmedisin» i 5 bind. Boken er forsynt med en del gode fotografier, hvorav noen også er i farver. P.S.»
Referanser
Litteratur
- (1990). Slekten Reichborn-Kjennerud. Krønike-register 1865–1990. Oslo – 56 s.
- (1916). Slægterne Andresen og Reichborn. Trykt som manuskript. Christiania – 113 s.
Eksterne lenker
- Ingjald Reichborn-Kjennerud (Lokalhistoriewiki)