Migration. Utvandrare och invandrare i gångna tider (bok)

Tittel		Migration. Utvandrare och invandrare i gångna tider
Redaktør(er)		Hjord, Bengt
Utgiver		Sveriges Släktforskarförbund
Utgivelsessted		Stockholm
Årstall		1992
Sideantall		185 s.
Språk		Svensk
Noter		Släkthistoriskt forum. Årsbok 1992
Bibliotekkatalog		Oria

Sveriges Släktforskarförbund ga ut Migration. Utvandrare och invandrare i gångna tider i Stockholm 1992.

Årboken for 1992 inneholdt en rekke artikler av forskjellige forfattere om svensk migrasjon. Flere artikler kan ha interesse for norske slektsforskere med svenske aner.

I en gjennomgang av kildene ved Svenska Emigrantinstitutet om utvandring til Amerika nevnes norske passasjerlister fra Christiania, Bergen og Kristiansand. Ved Instituttet finnes det i tillegg et personregister med avisutklipp og biografier over svensker bosatt i bl.a Norge. En annen artikkel har en anetavle i listeform, der probanden, Helge Amandus Valentin Lindgren (1907–1985) var av omstreiferslekt. I sjette slektsledd finner man stamfedre for noen norske slekter, som Hartman og Holm.

Etter en gjennomgang av bokens artikler fastslo anmelderen at boken har god kvalitet.

Omtaler og anmeldelser

Formann i NSF og redaktør i NST i perioden 1991–95 Niels Christian Hjorth (1945–) anmeldte Migration. Utvandrare och invandrare i gångna tider i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94 under signaturen Hj.

«Sveriges Släktforskarförbund som ble stiftet i 1986, begynte utgivelse av årbøker i 1988 og den foreliggende årbok er således den femte i rekken. Man kan trygt uttale at den i likhet med de foregående årbøker bidrar til å oppfylle intensjonen om å konsentrere seg om et hovedtema og belyse dette fra forskjellige synsvinkler og beslektede områder.

Hovedtemaet i årboken for 1992 er som tittelen og undertittelen gir beskjed om, svensk migrasjon i tidligere tider. Arkivar ved Svenska Emigrantinstitutet i Växsjö, Lars-Göran Johansson, redegjør for arbeidet og arbeidsmetodene ved instituttet som ble opprettet i 1965, og fortsetter med generell gjennemgang av kildematerialet med innretting mot emigrasjonen til De forente stater.

I hovedsak er kildene slik vi kjenner dem fra tilsvarende norske forhold. Blandt kildene legger man merke til at lister på mikrofilm over passasjerer fra Christiania 1867–1902, Bergen 1874–1900 og Kristiansund 1882–1959 er tatt med. Det foreligger også alfabetisk register til passasjerlistene; for Christianias vedkommende 1871–1902 på mikrofilm og for Bergens vedkommende 1874–1924 på papirutskrift og mikrokort.

Av de øvrige kilder kan spesielt nevnes instituttets opprettede personregister over et alfabetisk ordnet arkiv over avisutklipp og biografier om svensker bosatt bl.a. i Norge, og et personregister over utdrag av inskripsjoner på gravstener over «skandinaver» i Australia.

Som et ledd i den generelle innføring til emnet migrasjon kan man også betrakte tidligere, assisterende overlandmåler Alfred Örbacks artikkel selv om den på sine steder har kåserende preg. Av betydning for å danne seg oppfatning om emigrasjonen fra den svenske landsbygd til De forente stater er kapitlet i hans artikkel om delingen av «hemmanen» som nærmest er å sammenligne med vårt begrep fullgård i tidligere tiders skattelister og matrikkel gård i nyere tid.

Emnet migrasjon behandles derefter spesielt i årboken. Elisabeth Thorsell fremlegger en bearbeidet liste over 110 begravede svensker i grubebyen Silverton, San Juan County, Colorado i De forente stater, med angivelse av avdødes navn, fødsels- og dødsdato, yrke, familie m. v. Listene er hentet fra en bok utarbeidet og oversendt Sveriges Släktforskarförbund av Mrs. Freda Carley Peterson og omfatter over 2600 begravelser i tidsrummet 1871–1990.

Arkivar ved Krigsarkivet, Ann Hörsell, tar i sin artikkel for seg en lite påaktet immigrasjon til Sverige under frihetstiden, nemlig hverving av utenlandsk arbeidskraft til Stockholms tekstilindustri under årene 1759–1763. En vesentlig del av innvandrerne kom fra området rundt Aachen og hertugdømmet Limburg, København og Spansk Nederland, og et betydelig antall av dem var katolikker. Blandt de mange innvandrerne merker man seg også «klädesmakargesällen» Georg Hansen fra Kongsberg som ankom Stockholm 20. januar 1763 og fikk ansettelse i Coopmans fabrikk.

Arkivar ved Landsarkivet i Lund, Göran Larsson, og Anna Svenson avslutter årbokens artikler med en kort oversikt om migrasjonen over Öresund efterat Skåne 1658 gikk over fra Danmark til Sverige.

En interessant artikkel med tilknytning til emnet migrasjon er anetavlen i listeform som fremlegges av byrådirektøren ved Statens Invandrarverk, Lars Lindgren, og Bo Lindwall. Probanten er Lars Lindgrens farfar Helge Amandus Valentin Lindgren (1907–1985) som var av omstreiferslekt («äkta resandesläkt – hårtta rommanonata»). Hans anetavle er i årboken ført 6 generasjoner tilbake, om enn komplett kun til fjerde generasjon.

Av interesse for norske lesere er probantens ane i 6. generasjon, Kristian Lindvall (n. 1755–1768). Hans datter Anna Kristina Lindvall hadde med Fredrik Faltin Hartman sønnen Karl Fredrik Hartman (• 1778) som flyttet til Norge og ble stamfar for en norsk slekt Hartman. Med Lars Holmstrøm (• 1761), halvbror av Anna Kristina Lindvall søsters (Anna Maria Lindvall) mann Zakarias Holm-Klosterman, hadde Anna Kristina Lindvall sønnen Lars Larsson Holmstrøm (• 1782) som ble stamfar for de värmlandske og norske lekter Qvick og Holm.

Disse artikler bidrar til å festne inntrykket at Sveriges Släktforskarförbunds bøker holder kvalitet, og at «Innehållet i de uppsatser bör kunna läsas och utnyttjas med behållning även om 50 eller 100 år» slik forbundets daværende formann Erik Thorell uttrykte seg i forordet til den første årboken. Hj»

Litteratur

• Hjord, Bengt (red.) (1992). Migration. Utvandrare och invandrare i gångna tider. Sveriges Släktforskarförening, Stockholm –  185 s.

Eksterne lenker

• Släktforskarnas årsbok (bokserie) (wiki.rotter.se)