Fra korsridder til ridderkors. Elefantordenens og Dannebrogordenens historie (bok)

Tittel		Fra korsridder til ridderkors. Elefantordenens og Dannebrogordenens historie
Redaktør(er)		Bencard, Mogens Kaarsted, Tage
Utgivelsessted		Odense
Årstall		1993
Sideantall		335 s.
Språk		Dansk
Bibliotekkatalog		Oria

Mogens Bencard (1930–) og Tage Kaarsted (1928–1994) var redaktører for Fra korsridder til ridderkors. Elefantordenens og Dannebrogordenens historie i Odense 1993.

Boken ga en ajourført fremstilling av prestisjefylte Elefantordenen og Dannebrogordenen. Blant andre fikk kongens menn i Norge tildelt slike ordener. Mottakerne sendte sine våpenskjold til København, der mange fremdeles er bevart i protokoller og på metallplater. Ordenstildelinger omfatter mye personhistorie, og i ordenskapitlets gamle våpenbøker finnes mange dansk-norske slektsvåpen. Boken inneholder fotografier, stikk og tegninger og viser bla. våpenskjold og portretter. Den er leservennlig og inneholder noter og litteraturhenvisninger.

Omtaler og anmeldelser

Hans Cappelen anmeldte Fra korsridder til ridderkors. Elefantordenens og Dannebrogordenens historie i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94

«For alle som er interessert i kongelige nådestegn og symboler, er denne danske boken en glede. Bokutstyret passer til det eksklusive emnet: Innbinding, papir og trykk er pent med mange vakre fargefotografier, svart/hvitt fotografier, stikk og tegninger. Ordenstegnene i emalje og edle metaller er naturligvis avbildet. Dessuten finner vi ordensdrakter, kongelige og andre våpenskjold, portretter osv.

Bokens forfattere har presentert det tunge stoffet på en leservennlig måte. De ni medforfatterne er kjente eksperter på hver sine fagområder, blant annet heraldikeren Nils Bartholdy. Bokens kapitler er underbygget med en rekke noter og litteraturhenvisninger.

Tilsammen er det åtte hovedavsnitt i boken. Først kommer avsnitt med historikken fra middelalderen over fellesmonarkiets og eneveldets ridderordener frem til nyere tid. Deretter skildres selve ordenstegnenes historie, ridderkapellet på Fredriksborg slott, ordensdraktene og den håndverksmessige fremstillingen av ordenstegnene. Det hele er avrundet med forord av H. K. H. Prins Henrik og etterskrift av de to redaktørene.

Den mest fornemme ordenen er Elefantordenen. Ordenstegnet er en elefant med blant annet et tårn på ryggen. Elefanttegnet henger i et blått bånd, og derfor ble en innehaver av ordenen kalt «blå ridder». En innehaver av Dannebrogordenen ble kalt «hvit ridder», fordi ordensbåndet var hvitt den gang ordenen bare hadde én grad. Senere er Danneborgordenen delt opp i flere grader, på linje med St. Olavs-ordenen og mange andre. Ordenstegnene av de to ordnenes spesielle tegn har sin egen kulturhistorie med påvirkning fra flere tradisjonsområder som er skildret i den nye boken.

Hensikten med boken er å gi en ajourført fremstilling av de to berømte ordnenes historie. Fra før av finnes jo bøker om ordnene, men ny forskning har frembragt adskillig stoff. Og drakter og ordenstegn har ikke tidligere vært behandlet så vidt utførlig. I tillegg har bokens tekst noe nytt som er lett antydet i prinsens forord; et moderne og mer avslappet syn på den prakt og høytid ordener tradisjonell har vært omgitt av. Litt ironi og dansk, lun humor har fått sin plass ved omtalen av dem som ivrer etter en orden, og dem som er motstandere av ordener.

På norsk grunn er elefanttegnet og ordenskorset synlig for allmennheten. Rundt om i kirkene finnes tallrike utskårne og malte kongevåpen med skjold omgitt av ordensbånd eller ordenskjeder. På de gamle myntene fra Kongsberg er det unionsvåpen med ordener eller den norske løve i eget skjold lagt på et stort ordenskors. Flere militære faner fra før 1814 har unionsvåpen med ordener. Dessuten finnes enkeltpersoners (stattholdere, høye militære m. fl.) segl med våpen omgitt av ordenstegn.

Hvorfor omtale den nye boken i et slektshistorisk tidsskrift? Jo: Dels fordi ordenstildelinger inne holder mye personhistorie, dels fordi ordenskapitlets gamle våpenbøker inneholder en lang rekke dansk-norske slektsvåpen.

Elefantordenen har riktig nok en viss rot i unionskongens danske «ridderbrorskap» på 1400-tallet. Men oppblomstringen av ordensvesenet skjedde under de dansk-norske enevoldskongene i 1600- og 1700-årene. I denne perioden brukte kongene også ordener til å styrke den nye hoff- og embetsadelen, samt det rike borgerskap. De fremstående menn som ble beæret med Elefant- og Dannebrogordenene, hadde betydning for begge riker. Dette hva enten de var høyeste statsmyndigheter i København, eller de var kongens menn i Norge gjennom lengre eller kortere perioder. Ordensvesenet hadde prestisje, var en del av deres miljø og utgjorde noe av deres sosiale pynt.

Stormennene som fikk de eksklusive ordenene, sendte vanligvis sitt våpenskjold og sitt valgspråk som ridder inn til ordenskapitlet i København. Der ble våpen og bånd med valgspråk malt i fulle farger i protokoller som er bevart i dag. Våpnene ble også malt på metallplater som ble hengt opp i slottskapellet på Fredriksborg. Noen av disse platene er bevart. Vi har dermed et verdifullt kildemateriale som er velegnet som illustrasjoner når personene skal bli omtalt i tidsskrifter og bøker. Bare litt av dette er hittil blitt benyttet, for eksempel i Heraldisk Tidsskrift (Ulrik Frederik Gyldenløve, Ludvig Holberg, Ludvig Rosenkrantz av Rosendal).

Den nye ordensboken har fargefotografier fra noen av sidene i protokollene. Fotoene viser hvor friske og fine våpenutførelsene ennå er. Her ligger mye heraldisk materiale og venter på nærmere undersøkelser. Både symbolbruk og vekslende stilarter har adskillig å fortelle. En del av boken behandler ordnenes historie etter unionstiden og ordensvesenets situasjon i dagens Danmark. Visse paralleller er det til St. Olavs-ordenens historie fra 1848 til i dag, men det er også forskjeller mellom våre to lands ordenspolitikk. Hans Cappelen»

Litteratur

• Bencard, M. (red.) og T. Kaarsted (red.) (1993). Fra korsridder til ridderkors. Elefantordenens og Dannebrogordenens historie. Odense universitetsforlag, Odense –  335 s.