Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge (bok)

Tittel		Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge
Forfatter(e)		Johannessen, Knut
Årstall		2007
Sideantall		235 s.
Språk		Norsk
Noter		Skriftserie (Riksarkivet). Nr. 28
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek

Historiker, heraldiker og pensjonert assisterende direktør i Riksarkivet Knut Johannessen (1944–) ga ut Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge i Oslo 2007.

Forfatteren har valgt gode eksempler til transkribering blant arkivstykker fra 16- til 1800-tallet, og satt inn forklaringer på vanskelige begreper i margnoter. Lærebokens gode kvalitet skyldtes ifølge anmelderen større omfang, at dokumenter er gjengitt i farger og forfatterens pedagogisk formidlingsevne. Den er delt opp i tre oversiktlige kapitler, og har eksempler på mål og vekt og dessuten stedsregister over anvendte eksempler.

Omtaler og anmeldelser

Are Steinar Gustavsen (1939–) anmeldte Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge i Genealogen 2007.

«Det er ikke første gang noen gir ut en ren lærebok i gotisk håndskrift her til lands, men stort sett stifter de fleste bekjentskap med den gamle og glemte skriften som gjennom egne kapitler i lærebøker i slektsforskning. Forrige fremstøt var Gotisk skrift: lærebok med tekster fra 1485 til 1875 (1993) av Aud Mikkelsen Tretvik og Kjell Haarstad, den med grønt omslag.

Nå må det sies at det er ingen enkel oppgave å lage en lærebok når man skal være normativ på et akademisk nivå. Da må ingenting overlates til tilfeldighetene. Stikkordet er korrektur på grensen til det pedantiske, for at boken skal få lang levetid. Dette fikk Tretvik og Haarstad erfare ved sin siste utgivelse. Ved bokanmeldelse i NST ble det i sin tid påvist flere slemme feil, hvilket bidro til å svekke troverdigheten til den nevnte bok som lærebok.

Det er derfor svært gledelig at Riksarkivet i samarbeid med Universitetsforlaget nå kan lansere en lærebok på et helt annet nivå enn hva vi hittil har vært vitne til. Forfatteren, Knut Johannessen, er assisterende direktør i Riksarkivet og har undervist i gotisk skrift ved Universitetet i Oslo siden 1972. Hva er det så som gjør at nivået er så mye høyere enn ved andres tidligere utgivelser? Det er spesielt tre ting: Omfang, farger og pedagogisk formidlingsevne.

Fremfor alt er dette en omfangsrik bok på hele 235 sider, altså 100 sider mer enn 1993-utgaven til Tretvik og Haarstad. Boken er tredelt. Første en historisk innledning kalt «I. Historisk ramme» (s. 11–54), dernest hoveddelen (selve tekstutvalget) kalt «II. Å lese gotisk håndskrift» (s. 54–206) og til slutt «III. Oppslagsdel» (s. 207–235). I tillegg kommer to sider med registre for bokstav og tegn, saksregister for tekstene og fylkesvis register for de samme. Alt systematisk til fingerspissene.

Det er likevel fargene som virkelig selger denne boken til den (kilde)kritiske tekstfantast. Der oppgavetekster og fasit hittil har vært i sort-hvitt, blir vi nå møtt med et fyldig utvalg av flotte eksempler i farger. Her er ingen repetisjon av gamle standardtekster og statisk «pugging» av bokstavformer. Johannessen har vært særdeles grundig i å finne fram til de «rette» arkivstykkene, tekstene som virkelig står på egne ben. Dette har også gitt ham en rik anledning til å være pedagogisk. Subtile gule «text-marker»-anstrøk er anført på utvalgte deler av den gjengitte originalen, med tilhørende margnoter. I notene åpenbarer det seg fagkunnskap, idet «ligaturer» og vanskelige forkortelsestegn blir nøye forklart etter hvert som de volder problemer for den som skal transkribere.

Så er det oppslagsdelen (del III). Her fanger Johannesen opp det man har vært gjennom i løpet tekstutvalget (del II). Klassisk pedagogisk struktur ligger altså i bunnen: Innledning, hoveddel og oppsummering. Når det gjelder presentasjon av tekstene i del II, går disse fra nåtid til fortid. Man starter med 1800-tallet og går bakover. Altså fra kjent til ukjent. Igjen etter pedagogiske prinsipper. Johannesen har satt strek ved starten av Christian IVs regjeringsperiode, altså ved 1591, dog har han tatt med ett enkelt eksempel fra en eldre tekst (1582), før han viser overgangen til 1600-tallets flora av skriverhender.

Riksarkivet må denne gang berømmes for god «timing» ved utgivelse av Den glemte skriften. Nå når størstedelen av alle kirkebøker fra 1600-tallet og frem forbi år 1900 er tilgjengelig på Digitalarkivet (DA), så slår man til med verktøyet som skal få alle i de tusen hjem til å nyttiggjøre seg de mange tilgjengelige tekstene. Etter kirkebøkene kommer jo pantebøkene, så skifteprotokollene. I tillegg har Riksarkivet tatt initiativ til en håndskriftskonkurranse som går hele høsten 2007 på DA. Dette skaper også interesse for å virkelig lære seg det nesten alle hadde glemt, den gotiske skriften.

Jeg har nå uttalt meg stort sett i positive ordelag, men er det så ikke noe Johannessen har glemt? Egentlig ikke, men da han har gjort en avgrensning til ca. år 1600, vil ‘Den glemte skriften’ ikke være noe utdanningsverktøy for de som befatter med middelalderkilder og paleografi som fag. Noe av fagterminologien er tatt med i Johannesens bok, men skal den spesielt interesserte sette seg dypere inn i fagområdet, må det foreløpig skjeles til innledningskapitlene til Riksarkivets serie av ‘Norske Kyrkjelege Jordebøker’. Her vil man finne forklaringer på termer så som «suspensjon», «kontraksjon», «titulus» og dess like.

Oppsummert er det strålende at vi nå endelig har fått en lærebok i god krohmansk tradisjon, og endatil med moderne virkemidler. Resultatet er blitt optimalt. Det eneste som bekymrer, er at boken utgis med kartongomslag som vil slites ganske fort. Undertegnede har allerede fått en rift på forsiden. Mitt råd er derfor å gjøre slik som da vi først møtte pedagogene i vår spede skolealder: Sørg for å utstyre den med et varebind, gjerne et gjennomsiktig bokbind. Da varer den lenger. Alternativt kan du kjøpe deg en ny, når du har brukt opp den første. Til prisen som forlanges skulle du ha råd til det. Are S. Gustavsen»

Litteratur

• Johannessen, Knut (2007). Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge. Universitetsforlaget, Oslo –  235 s.

Se også

• Gotisk skrift. Lærebok med tekster fra 1485 til 1875.

Eksterne lenker

• Hjelp til å lese gotisk skrift (Arkivverket.no).
• Gotisk skrift (Store norske leksikon/snl.no).