Ættlegg
Ættlegg, av norrønt ættleggr, m., betyr en slektslinje eller slektsrekke.[1]
Man støter som oftest på uttrykket ættlegg i slekts- og historiearbeider, men finnes også i og ved omtale av odelsloven 1821. Se eksempelvis Cappelens leksikon, 1939:[2] «O[delsrett] har den som fullfører odelshevd, dessuten hans etterkommere i rett nedstigende linje (ættlegg, odelsarvinger, odelsbårne), hvis de var født før eiendommen gikk ut av familien, [...]».
I odelsloven 1821 brukes ordet tre ganger (§ 1, § 2 og § 9).[3]
Referanser
- ↑ Aasen, Ivar. Norsk ordbog. Med dansk forklaring, Kristiania: Cammermeyer, 1918, s. 957, jf. Fjermedal, Aslak. Frå gamalnorsk til nynorsk, Oslo: Noregs boklag, 1967, s. 40.
- ↑ Anker, Øyvind/Haffner, Rolf (red.). Cappelens leksikon. Ett-binds konversasjonsleksikon med 3000 illustrasjoner, fargeplansjer og kart, Oslo: Cappelen, 1939, s. 1217.
- ↑ Lov angående Odelsretten og åsætesretten : av 26. juni 1821 med endringslover, Oslo: Grøndahl & Søn, 1929, s. 1 og 2. Denne konsoliderte lovversjonen skriver Ættlegg med to t-er og to g-er, mens loven slik den ble vedtatt i 1821 skrev ordet med én t og én g, Ætleg. Se for eksempel Paulsen, P.I./Thomle, C.S. (Carl Sophus)/Thomle, J.E. Almindelig norsk lovsamling. 1 : 1660-1850, Kristiania: Aschehoug, 1905, s. 686–687.