Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Navn og tall (bok)

Tittel		Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Navn og tall
Forfatter(e)		Strømstad, Alf
Bidragsyter		Fors, Kristian
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		2003
Sideantall		110 s.
Språk		Norsk
Noter		Undertittel på 2. omslagsside: Slekter, folketall og personnavn i Kautokeino og Avjovarre med Mannevara by basert på det svenske manntallet av 1741, husforhørslistene 1750–1754 og manntallet ekstraskatten tatt opp i 1762
Bibliotekkatalog		Oria

Tittel		Slekter i Indre Finnmark. De eldste generasjoner
Forfatter(e)		Strømstad, Alf
Bidragsyter		Fors, Kristian
Utgivelsessted		Hvalstad
Årstall		2006
Sideantall		704 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria

Alf Strømstad (1928–2012) ga ut Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Navn og tall i Oslo 2003 og Slekter i Indre Finnmark. De eldste generasjoner i Hvalstad 2006.

Anmelderen presenterte eldre litteratur om samiske slekter, og mente at Alf Strømsteds bøker var etterlengtede oppfølgere. Han førte slektene flere generasjoner bakover i tid. Bøkene handler primært om slekter fra Kautokeino og Karasjok tilbake til 14–1600-tallet. Utgivelsen fra 2003 inneholder flere avskrifter av aktuelle kilder. Forfatteren brukte norske og svenske litterære kilder og arkivkilder kritisk, men lyktes ikke å begrunne slekten Bolts forbindelser. Utgivelsen fra 2006 har ikke register, men dette kompenseres av etterslektstavlene som er ordnet alfabetisk etter slektsnavn. Boken inneholder portretter.

I 2009 utga forfatteren Slekter i indre Finnmark 2. De eldste generasjoner.

Omtaler og anmeldelser

Andreas Snildal (1984–) anmeldte Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Navn og tall og Slekter i Indre Finnmark. De eldste generasjoner i Genealogen 2007.

«Til tross for at samisk genealogi kanskje er ukjent for de fleste av Genealogens lesere, finnes det en del slektshistorisk litteratur om samiske slekter, i alle fall for innlands- og fjellområdene. De mest kjente og benyttede slektsbøkene for Indre Finnmark er Adolf Steens Kautokeinoslekter fra 1952 (2. utg. 1986) og Elias Schytte Blix’ Karasjokslekter fra 1987. Begge inngår i Norsk Folkemuseums skriftserie Samiske Samlinger. Til tross for at disse bøkene har blitt stående som standardverkene over samisk genealogi i Indre Finnmark, har bøkene en del mangler og feil – særlig gjelder dette for Kautokeinoslekter. Dette bunner delvis i den dårlige kildesituasjonen for Indre Finnmark – i tillegg til mindre lakuner i kirkebøkene, mangler kirkeboken for perioden 1777 til 1805. Men dette frikjenner ikke Steen for alle ufullstendighetene og feilene i Kautokeinoslekter.

Det er tydelig at Steen for de eldste generasjonenes vedkommende i en del tilfeller ukritisk gjetter seg frem til slektsforbindelser som ikke lar seg dokumentere med de kildene han bruker. Steen innrømmer da også i innledningen at han ikke har tatt seg bryet med å forsøke å identifisere personer som er ikke er nevnt i skifteprotokollene for perioden kirkebøkene mangler, og med dette utgangspunktet er ikke resultatet annet å forvente. Siden Steens bok i så stor grad hviler på kirkebøkene og skifteprotokollene, har den også den begrensningen at den ikke følger slektene særlig langt tilbake i tid i forhold til det som er mulig. Andre svakheter ved Steens bok er fraværet av navneregister og kryssreferanser. Dessuten er boken svært summarisk – den inneholder så godt som ingen andre biografiske opplysninger enn fødsel-, vielse- og dødsdato. Det har med andre ord vært på høy tid med en ny kritisk og grundig gjennomgang av kildene fra 16- og 1700-tallets Indre Finnmark. Det første forsøket på dette kom i 2003 med den lille boken Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet – navn og tall som ble utgitt av Alf Strømstad og Kristian Fors på eget forlag. Boken er delvis en kildeutgave og delvis slektsoppstillinger som tar sikte på å identifisere personene nevnt i kildene og sette dem inn i en større genealogisk kontekst.

Det tettskrevne heftet på 110 sider gjengir tre kildeavskrifter i sin helhet: det svenske manntallet fra 1741, de svenske husforhørslistene 1750–54 og en norsk manntallsliste tatt opp i forbindelse med ekstraskatten i 1762. Siden Kautokeino tilhørte Sverige frem til 1751, er Kautokeino unik i Norge ved å være det eneste prestegjeldet det finnes husforhørslister fra. I denne for svenske slektsforskere livsviktige kildetypen er hver enkelt husholdning i prestegjeldet listet opp innenfor en tidsperiode (i dette tilfellet de fire siste årene med svensk prest i Kautokeino) med opplysninger om fødselsår, dødsår, utflytting og nattverdsgang. Denne delen av den første kirkeboken for Kautokeino finnes av uforståelige grunner dessverre ikke på mikrofilm, og har hittil kun vært tilgjengelig i form av originalen og en avskrift som finnes i Statsarkivet i Tromsø.

Etter hver kilde følger en drøftingsdel hvor slektstilknytningene til hver enkelt av personene eller familiene nevnt i de respektive kildene stilles opp. I disse oversiktene tar forfatterne også sikte på å tette noen av hullene i kirkebøkene ved å bruke andre kilder som skifter, manntall og tingbøker.

I 2006 kom den første av to bebudede oppfølgere til Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Ved å benytte seg av flere kilder (både fra Norge og Sverige) enn det Steen i sin tid gjorde, tetter ikke bare Slekter i Indre Finnmark. De eldste generasjoner igjen hullene der kirkebøkene er ufullstendige – boken bøter også på det andre hovedproblemet med Kautokeinoslekter. Mens Steens bok slutter der kirkebøkene og skifteprotokollene slutter, følger Strømstad og Fors slektene så langt tilbake i tid som det er råd å vite noe sikkert om disse slektene – og i noen tilfeller, enda litt lenger. Personer Steen bruker som stamfedre, havner ofte både i andre, tredje og fjerde generasjon i Strømstad og Fors sine etterslektstavler, og slekter som Steen antok hadde forskjellige opphav, knyttes sammen i en nyoppdaget forfar. I de fleste tilfellene føres slektene tilbake til midten av 1600-tallet, og helt tilbake til 14- og 1500-tallet i de tilfellene slektene kan knyttes tilbake til gamle tornedalske birkarlslekter. I den andre enden følges slektene til de første tiårene av 1800-tallet.

Resultatet er omfattende: boken er på over 700 sider i A4-format. På samme måte som Kautokeinoslekter er den inndelt i etterslektstavler ordnet etter slektsnavn. Men der Steen bare følger mannslinjene, tar Strømstad og Fors også for seg de agnatiske leddene. I stedet for å konsekvent benytte seg av kryssreferanser ender man opp med til dels irriterende overlappinger og gjentakelser. Men som forfatterne påpeker i etterordet, slipper man på denne måten i alle fall å bla seg frem og tilbake hele tiden. Det gjør også at savnet av et navneregister ikke blir like stort, men et stedsnavnsregister kunne vært nyttig – i alle fall for lesere som interesserer seg for grenene som forlot bokens kjerneområde.

Felles for begge bøkene er at forfatterne bruker kildene kritisk og utnytter dem til det fulle. Det er riktignok få kildereferanser i form av fotnoter, men i de tilfellene hvor slektssammenhenger ikke eksplisitt kan leses av kirkebøkene, gjengir forfatterne sine resonnementer og viser hvordan de har brukt kildene på en forbilledlig måte. Forfatterne unnlater heller ikke å vise hvor Steen har tatt feil, og forklarer ofte også hva som kan ha forårsaket Steens feilslutninger.

Bøkene bør være interessante ikke bare for dem med slekt i Indre Finnmark. Selv om bøkene primært tar for seg slekter i området som utgjør dagens Kautokeino og Karasjok kommuner, er den på grunn av reindriftssamenes enorme mobilitet også uvurderlig for dem som forsker på slekter i de nordligste delene av Tornedalen, svensk og finsk Lappland (særlig Jukkasjärvi, Enontekis og Utsjok), Nord-Troms og Finnmark forøvrig.

Jeg synes imidlertid det er rart at forfatterne i større grad ikke har benyttet seg av kilder fra Nord-Troms. Det nevnes i kildelisten ingen kilder fra Lyngen og Karlsøy, hvor mange Kautokeino-samer hadde sine sommerbeiter, og hvor mange slo seg ned for godt.

Under hver enkelt av slektene vies de eldste generasjonene litt større plass, og som i Kautokeinoslekter prøver forfatterne å gi forklaringer på slektsnavnenes opphav og betydning. De fleste forklaringene virker velbegrunnede og plausible, men med ett stort unntak. Under slekten Bolt roter forfatterne seg bort i luftige spekulasjoner om at slekten skal ha noe med den norske middelalderslekten med samme navn å gjøre. Hva som får forfatterne til å publisere slike spekulasjoner er for meg en stor gåte. Det nærmeste forfatterne kommer en sammenheng – utover navnlikheten – er at medlemmer av adelsslekten Bolt visstnok skal ha eid en part av Sørøya i Finnmark på 1400-tallet. Slike feilaktige spekulasjoner er vi vant å finne i form av ønsketenkning og fri fantasi hos deltakere i diverse nettfora, og ikke i en bok som ellers holder et høyt nivå. Det blir en del gjentakelser i de to bøkene som hittil er utgitt av Strømstad og Fors, men de utfyller hverandre likevel på en god måte. Blant annet blir de ikke fullt så tallrike slektene viet mer plass i den første boka, mens den andre setter de store, mest kjente slektene i sammenheng over en lengre tidsperiode. Et stort pluss er også at portrettene fra reiseskildringen Travels through Sweden, Norway and Finmark av briten Arthur P. C. Brooke fra tidlig på 1800-tallet er gjengitt. Sammen med et vell av biografiske opplysninger fra tingbøkene, bidrar disse portrettene at menneskene som omtales i boken oppfattes som mindre fjerne og mer «ekte».

Selv om verken forfatterne eller denne anmelderen har vært nådige mot Steens Kautokeinoslekter, er det viktig å understreke at Steens Kautokeinoslekter fortsatt er «god latin» for mesteparten av 1800-tallet og de senere generasjonene. Det er imidlertid umulig å bli tatt seriøst i diskusjoner om samisk genealogi i Indre Finnmark og de omkringliggende områdene uten å ha satt seg inn i Fors og Strømstads bøker. Så kan vi bare håpe at forfatterne får tilstrekkelig pengestøtte til å komplettere serien med en tredje bok. […] Andreas Snildal»

Litteratur

• Strømstad, Alf (2003). Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet. Navn og tall. Oslo –  110 s.
• Strømstad, Alf (2006). Slekter i indre Finnmark : de eldste generasjoner. Hvalstad –  704 s.