Galtungslekten i fortid og nutid (bok)
| Tittel | Galtungslekten i fortid og nutid | ||
| Forfatter(e) | Galtung, Johan | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1974 | ||
| Sideantall | 1 b. (flere pag.) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Noter | Utgitt i 300 nummererte eksemplarer. | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Johan Galtung (1872–1953) var medforfatter i Galtungslekten i fortid og nutid[1] utgitt i Oslo 1974. S. 1–194 er opptrykk av Johan Ellertsen Galtungs upubliserte manuskript fra 1948 til slektshistorien. Resten av boken er hovedsakelig særtrykk av artikler fra Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skrevet av flere forfattere i tiden 1929 til 1974.
Johan Ellertsen Galtungs manuskript fra 1948 er gjengitt i sin helhet. Det gis en genealogisk utredning om slekten Galtung og boken inneholder flere gode artikler om slekten. Den har god systematikk, har navneregister og er illustrert. 17 oversiktstavler gjengis i boken. Stedsangivelser for fødsel, ekteskap og død og inngiftede personers foreldre mangler. Galtungslektens våpen er funnet på den hellige Birgittas[2] skrin i Vadstena.
I 1997 ga Elin Galtung Lihaug ut et opptrykk av Johan Ellertsen Galtungs tekst fra 1974-utgaven med mindre endringer.[3] Samme år ga Adler Holmboe (1923–2014) ut Noen Galtunger i Norges historie ca. 1150–1550.[4]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Galtungslekten i fortid og nutid i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1976–77[5] under signaturen C. S. S.
«I dette interessante verk blir det først gitt en samlet genealogisk fremstilling om slekten Galtung, dernest blir gjengitt in extenso en rekke artikler eller avhandlinger som har vært skrevet om slekten. Manuskriptet til den første delen av boken er utarbeidet av major Johan Ellertsen Galtung og forelå ferdig i 1948. Nyere data er tilføyet, så fremstillingen er á jour.
Det er et utmerket tiltak som er gjort ved denne utgivelse, idet slekten Galtung blir omfattet med stor interesse blant genealoger og andre historisk interesserte. Teksten er godt skrevet og systematikken bra. Boken inneholder ikke mindre enn 17 oversiktstavler, kart over Hardanger og navneregister, så det er lett å orientere seg. Illustrasjoner er det også, og de er ikke det minst interessante. Det eneste jeg har å bemerke er at det mangler stedsangivelser for fødsel, ekteskap og død samt opplysning om inngiftede personers foreldre. Totalt sett liker jeg imidlertid boken meget godt, disse manglene til tross.
Utgiveren skal også sterkt krediteres for at det er ofret 182 sider på gjengivelse av artikler eller avhandlinger om Galtung-emner. Det gjelder 8 arbeider, hvorav de 6 har vært offentliggjort i vårt tidsskrift. Forfatteren er Henning Sollied, Lars Hamre, Olav Kolltveit, Eyvin Dahl, K. S. Kleppe, Asgaut Steinnes (2 arbeider) og L. F. Galtung. Jeg tror ikke det er for sterkt å kalle disse 8 arbeidene for sentrale i vår genealogiske litteratur, og at de er tatt med i boken forhøyer dens verdi.
Når det gjelder Galtungslektens medlemmer, har sysselmann i Skien Gaute Erikssøn, død 1413, en høy stjerne hos meg. Delvis skyldes dette naturligvis hans forbindelse med Telemark, men heraldikken spiller også inn. Hans våpen er funnet på den hellige Birgittas skrin i Vadstena. En utmerket gjengivelse finnes i L. F. Galtungs artikkel i den foreliggende bok.
Blant de slektsbøker som er utkommet i de senere år er det ingen jeg har studert med større interesse enn Galtungboken. Noen større kompliment kan jeg ikke gi en utgiver. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Galtung, Johan. Galtungslekten i fortid og nutid. Oslo, 1974.
- ↑ Birgitta av Vadstena (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Galtung, Johan. Galtungslekten i fortid og nutid. Oslo, 1997.
- ↑ Holmboe, Adler. Noen Galtunger i Norges historie ca. 1150–1550. Oslo, 1997.
- ↑ C. S. S.: «Galtungslekten i fortid og nutid», NST, bind 25, 1976–77, s. 75.
Litteratur
- (1974). Galtungslekten i fortid og nutid. Oslo – 1 b. (flere pag).