Drammensfamilien Wiborg (bok)
| Tittel | Drammensfamilien Wiborg | ||
| Forfatter(e) | Gudbrandson, Terje | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1971 | ||
| Sideantall | 126 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Slektshistorikeren Terje Gudbrandson (1946–) ga ut Drammensfamilien Wiborg[1] i Oslo 1971.
Slektens stamfar var danske Peder Nielsen Wiborg (ca. 1721–85). Sønnesønnen Peder Nielsen Wiborg fikk borgerskap som kjøpmann på Bragernes i 1807. Slekten knyttes til Drammen og landhandlergården Triset i Øvre Telemark. Boken har biografier, fine miljøskildringer og personregister. Den er basert på arkivstudier og har rikt billedstoff fra Danmark og Norge.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)[2] anmeldte Drammensfamilien Wiborg i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75[3] under signaturen S. E.
«Det er ikke så rent få, innbyrdes ubeslektede familier her til lands som fører navnet Wiborg. Stort sett dreier det seg om innvandrede danske slekter som har sitt navn efter byen Viborg.
Den slekt som behandles her, kan imidlertid ikke følges tilbake til Viborg, men til Randers, hvor slektens eldste kjente stamfar, Peder Nielsen Wiborg (ca. 1721–85) var brennevinsbrenner med borgerskap fra 1759, efter at han i lang tid hadde tjent som husar. Det er fortsatt omfattende undersøkelser i Danmark for å bringe hans herkomst og eventuelle tilknytning til andre kjente Wiborg-slekter på det rene, men uten positivt resultat.
Sønnen Niels Pedersen Wiborg (1753–95) fortsatte farens virksomhet i Randers, men sønnesønnen Peder Nielsen Wiborg (1783–1830) utvandret til Norge, hvor han 2. november 1807 fikk borgerskap som kjøpmann på Bragernes. Her opparbeidet han seg snart en betydelig forretning, vesentlig basert på kornhandel. I sitt ekteskap med Magdalene Moe (1793–1868), datter av kjøpmann Lars Moe, fikk han 7 barn.
Den eldste sønn, Niels Lauritz Wiborg (1814–72) var først kjøpmann i Drammen, men i 1845 sa han opp sitt borgerskap og flyttet til Lårdal, hvor han fikk kgl. bevilling som den første landhandler i Øvre Telemark. Her kjøpte han gården Triset som snart ble et viktig knutepunkt, preget av liv og virksomhet. Slektens agnatiske hovedlinje utgår imidlertid ikke fra ham, men broren, skipsreder i Drammen Oluf Christian Wiborg (1818–83), gjennom dennes sønner, skipsreder Peder Nielsen Wiborg (1851–1922) og banksjef Emanuel Lorentzen Wiborg (1858–1935).
Boken er et solid arbeide med presise genealogiske og biografiske data om hver enkelt, til dels med meget fyldige og fine miljøskildringer omkring slektens hovedpersoner, både i Norge og Danmark. Foruten at forfatteren selv har drevet omfattende arkivstudier, har han også kunnet støtte seg til rike familietradisjoner og eldre opptegnelser av familiens medlemmer. Et usedvanlig rikt billedstoff bidrar til å forhøye bokens verdi. Det er lykkes å skaffe til veie en mengde portretter, prospekter fra slektens hjemstavn i Danmark og norsk lokaliteter, gamle dokumenter, etc. Alt i alt et arbeide slekten kan være vel tjent med, og som sikkert også vil interessere utenforstående. S. E.»
Referanser
- ↑ Gudbrandson, Terje. Drammensfamilien Wiborg. Oslo, 1971.
- ↑ Sigurd Engelstad (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ S. E.: «Drammensfamilien Wiborg», NST, bind 24, 1974–75, s. 325.
Litteratur
- (1971). Drammensfamilien Wiborg. Oslo – 126 s.