Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641-1983 (bok)
| Tittel | Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641–1983 | ||
| Forfatter(e) | Williamsen, Sigurd | ||
| Utgivelsessted | Kristiansund | ||
| Årstall | 1983 | ||
| Sideantall | 168 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Sigurd William Williamsen (1912–1991)[1] ga ut Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641–1983[2] i Kristiansund 1983.
Slekten Williamsen kom fra Montrose i Skottland, og kan føre slekten tilbake til kjøpmann Robert Williamson. Han kom til Lillefosen (Kristiansund) ca. 1690 med sin søster som hadde etternavnet Rennie. Williamsen importerte bl.a. korn og eksporterte trelast. Boken gir innblikk i innflyttermiljøet i Lillefosen fra tidlig på 1700-tallet, en periode som gjorde byen til et viktig senter for klippfiskhandel. Gården Flatset på Frei var i slektens eie fra 1714.
Omtaler og anmeldelser
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[3] anmeldte Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641–1983 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1985–86[4]
«En ny slektsbok er nå kommet på markedet i Kristiansund. Den eldste del av slektshistorien bygger på materiale som Kristian Williamsen har samlet. Videre er det benyttet opplysninger fra Hans Hyldbakks «Gards- og ættesoge for Frei», og Einar Turn-Christensens slektshistoriske arkiv.
Forfatterens sønn Odd Williamsen, har stått for undersøkelser i utlandet og har skrevet det innledende kapitlet om slektens fire første generasjoner. Slektsregisteret for de neste 6–7 generasjonene er satt opp av Sigurd Williamsen og utgjør mesteparten av boken. Williamsen-slekten kan føre sine aner tilbake til skotten Robert Williamson som slo seg ned i Lillefosen omlag 1690. Han var trolig født omlag 1641 og kom fra den vesle havnebyen Montrose på østkysten av Skottland. Robert Williamson var ikke den eneste skotten som slo seg ned i Kristiansund, flere av byens kjøpmenn på 1700-tallet kom nettopp fra Skottland.
Ikke minst var det disse skottene som gjorde Kristiansund til klippfiskby. Det er fremdeles spor etter dem i navn og andre kulturminner. Bakgrunnen for emigrasjonen var dels de urolige forhold hjemlandet, dels de gode fortjenestemulighetene i Norge. Kongen i Kjøbenhavn ga nemlig 20 års skattefrihet for immigrantene, med rett til å ta med seg sin oppsparte formue om de flyttet fra landet innen 20 år. Dette var den distriktspolitikk kongen førte for å hjelpe næringsveiene inn i mer moderne former. Spesielt handelen måtte stimuleres. Robert Williamson kom heller ikke alene, han hadde med seg sin dattersønn med etternavnet Rennie og også dennes slekt er tatt med i boken.
Boken gir et interessant bilde av innflyttermiljøet i Lillefosen tidlig på 1700-tallet. Robert Williamsen drev bl.a. med import av mel og korn, metall og malt – han eksporterte bl.a. trelast. Og vi må tenke oss at Skottland og Irland var viktige handelspartnere også for ham. Ladestedet Lillefosen var tollsted for all trelast som kunne eksponeres fra Nord.
I boken kan vi også lese det brevet som i 1707 ble sendt til Kongen «- med allerunderdanigste Bøn og Begjering -» om tillatelse til å reise kirke i ladestedet. R. Williamson var en av dem som skrev under brevet. Boken er mest omfattende for de fire første generasjonene. Garden Flatset på Frei står sentralt i Williamsen-slektens historie. R. Williamson kjøpte garden i 1714, og den har hele tiden siden vært i familiens eie, med unntak av noen få år.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Williamsen, Sigurd. Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641–1983. Kristiansund, 1983.
- ↑ Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia).
- ↑ Gunnar Christie Wasberg: «En ny slektsbok er nå kommet på markedet i Kristiansund», NST, bind 30, 1985–86, s. 156–57.
Litteratur
- (1983). Slekten Williamsen fra Nordmøre, 1641–1983. Kristiansund – 168 s.