Slekten Kaltenborn i Norge (bok)
| Tittel | Slekten Kaltenborn i Norge | ||
| Forfatter(e) | Kaltenborn, Frants Faye | ||
| Utgivelsessted | Kongsberg | ||
| Årstall | 1964 | ||
| Sideantall | 37 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Frants Faye Kaltenborn (1901–1981)[1][2] ga ut Slekten Kaltenborn i Norge[3] i Kongsberg 1964.
Slekten Kaltenborn stammer antagelig fra en landsby og tidligere borg med samme navn i Rheinland – Pfalz. Georg Albrecht von Kaltenborn, død 1713, var stamfar for den norske grenen av slekten. Boken inneholder utførlige biografier om oberst Friedrich Gustav Maximilian Kaltenborn og generalmajor Carl Friedrich Ferdinand Wilhelm Albrecht Kaltenborn, men ellers er biografiene ganske kortfattede.
I 2004 ga Olav V. Landsverk (1945–) ut en ny bok om slekten: «Kaltenborn. Røtter og grener».
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred anmeldte Slekten Kaltenborn i Norge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1968–69[4] under signaturen C. S. S.
«I eldre tid fikk offiserstanden i Danmark-Norge atskillig rekruttering fra Tyskland. Dette er bakgrunnen for at slekten Kaltenborn kom hit til landet.
Slektens eldre opprinnelse er ikke klarlagt, men det er ikke urimelig å sette den i forbindelse med en landsby og en tidligere borg ved nav Kaltenborn i Rheinland – Pfalz. Slekten kan følges fra Kaspar von Kaltenborn auf Godewitz, født 1522. Sønnen Kaspar von Kaltenborn, født 1550, eide godset Stachau, syd for Breslau, og dennes sønn, Georg von Kaltenborn, død 1649, Herr auf Rossnovice, hadde 3 sønner, deriblant Georg Albrecht, Herr auf Tschöplowitz und Wasserjentsch, død 1671.
Den sistnevnte, som var gift to ganger, hadde i sitt første ekteskap sønnen Georg Albrecht von Kaltenborn – Stachau, død 1713, stamfar for den norske gren av slekten – og i sitt annet ekteskap Wilhelm Gustav von Kaltenborn – Stachau, som den preussiske gren stammer fra. Georg Albrecht hadde to sønner, Frantz Albrecht von Kaltenborn (1690–1758), dansk generalløytnant og død ugift i København, samt Gustav Maximilian von Kaltenborn, død 1774, overstallmester, bosatt i Breslau.
Hans sønn var generalmajor Carl Friedrich von Kaltenborn (1773–1800), som etter tjenstgjøring i Danmark kom til Norge, idet han i 1774 ble premiermajor ved det Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. I 1785 ble han oberst og sjef for 1. Akershusiske nasjonale infanteriregiment og i 1789 fikk han generalmajors grad.
Fra sistnevntes ene sønn oberst Friedrich Gustav Maximilian K. (1782–1859) stammer en linje av slekten i Norge, mens en annen linje stammer fra sønnen generalmajor Carl Friedrich Ferdinand Wilhelm Albrecht K. (1785–1832). Den sistnevnte var sjef for den norske generalstab.
I det foreliggende lille skrift om slekten finner vi utførlige og velskrevne biografier over de to brødre, som begge var interessante personligheter. Den eldste, obersten, var en habil tegner og maler, og ved stiftelsen av Christiania kunstforening i 1836 ble han valgt til foreningens første formann. Både han og hans bror var meget dyktige offiserer. Om generalen skal Carl Johan ha sagt at han var like tapper som offiser som han var en farlig kvinnebedårer.
De biografiske opplysninger om de to brødres etterslekt er til dels ganske kortfattede. Skriftet har fått en meget pen typografisk utførelse, og papiret er førsteklasses – det er i det hele et interessant og tiltalende arbeid. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
- ↑ «Kaltenborn, Frants Faye», Hvem er hvem 1973, Aschehoug, Oslo, 1973, s.296.
- ↑ Kaltenborn, Frants Faye. Slekten Kaltenborn i Norge, Kongsberg, 1964.
- ↑ C. S. S.: «Frants Faye Kaltenborn. Slekten Kaltenborn i Norge», NST, bind 21, 1968–69, s. 95.
Litteratur
- (1964). Slekten Kaltenborn i Norge. Kongsberg – 37 s.
- (2004). Kaltenborn. Røtter og grener. Kolofon, Høvik – 239 s.