Släktforskning i Norden. Grundprinciper och användning av källor (bok)

Tittel		Släktforskning i Norden. Grundprinciper och användning av källor
Utgiver		Sveriges Släktforskarförbund
Årstall		2015
Sideantall		Nedrud, Rune. Släktforskning i Norge. Winter, Ritva. Släktforskning i Finland. Christensen, Gitte og Kathrine Tobiasen. Släktforskning i Danmark.
Språk		Norsk (bokmål)
Noter		3 bind
Bibliotekkatalog		Släktforskning i Norge. Libris Släktforskning i Danmark. Libris Släktforskning i Finland. Libris

Sveriges Släktforskarförbund ga ut Släktforskning i Norden. Grundprinciper och användning av källor i Solna 2015.

De tre bindene i serien ble utgitt som introduksjonshefter for svensker med aner i Danmark, Finland og Norge, og er ifølge anmelderen også velegnet for nordmenn. I heftene finnes oversikter over arkivinstitusjoner, og man får oversikt over landenes kilder til slektsforskningen. De tar blant annet for seg migrasjonen mellom de nordiske land, dessuten de viktigste kildene til utvandringen til Amerika. Nettadressene som oppgis kan ha mindre betydning fordi de fort forsvinner eller bli uaktuelle. Alle tre forfattere var erfarne slektsforskere. Heftene er godt illustrert.

Omtaler og anmeldelser

Historiker Dag Hoelseth anmeldte Släktforskning i Norden. Grundprinciper och användning av källor i Genealogen 2016.

«De fleste slektsforskere med nordiske røtter vil før eller siden støte på en ane som ikke er født i samme land som en selv kommer fra. Man må krysse grensen for å lete videre etter spor. Men hvor og hvordan skal man lete?

Sveriges Släktforskarförbund har forsøkt å hjelpe til med dette. I 2015 utga forbundet bokserien «Släktforskning i Norden» med en innføring i slektsforskning i Norge, Danmark og Finland. Forbundet har merket alle tre heftene «Norge – Danmark – Finland» og har dermed foreløbig ekskludert både sitt eget land og Island. Det siste kan vel være fordi forbindelsene mellom Sverige og Island slektsmessig er mer begrenset. Men selv om håndbøkene først og fremst er myntet på det svenske markedet, betyr det ikke at heftene ikke også kan ha nytte og verdi for svenskkyndige bosatt utenfor Sveriges grenser.

Det svenske slektsforskerforbundet har benyttet seg av kjente og erfarne slektsforskere til å presentere slektsforskningen i hvert sitt land. Det norske heftet er forfattet av Rune Nedrud, slektsforsker siden begynnelsen av 1990-tallet og kjent blant annet som formann i Norsk Slektshistorisk Forening fra 2009, redaktør av medlemsbladet «Genealogen» fra 2011 og med lang fartstid som kursholder. Han har dessuten skrevet kursheftet «Innføring i slektsforskning. Grunnprinsipper og kildebruk», utgitt første gang i 2011 og i ny og forbedret utgave i 2014. Kursheftet er ett av de mest solgte produktene til Norsk Slektshistorisk Forening de siste årene.

Det danske heftet er forfattet av Gitte Christensen, som er bibliotekar av yrke og har mange års slektsforskning bak seg. Hun har sittet i styret til DIS-Danmark der hun har virket som foreningens nyhetsredaktør, har ledet kurs og har sammen med medforfatteren Kathrine Tobiasen skrevet boken «Slægtsforskning på nettet» (2012). Også Tobiasen er bibliotekar og med lang fartstid bak seg som slektsforsker. Hun er redaktør for DIS-tidsskriftet «Slægt & Data», er medlem av foreningens styre og har holdt kurs og forelesninger om slektsforskning i Danmark.

Den finske innføringen er skrevet av Ritva Winter, som er født i Finland, men som kom til Sverige som krigsbarn i 1944 og har drevet slektsforskning siden 70-tallet. Hennes egen Winter-slekt kommer ifølge en artikkel på Genealogi.se fra Vyborg, Karelen, men som antagelig har dansk eller tysk opprinnelse og som opp gjennom århundrene har knyttet seg til mange finske borgerlige slekter.

Det finnes omfattende håndbøker i slektsforskning som dekker alle de tre landene, men heftene kan ses på som «håndbøker i kortform», praktisk til bruk for kurs, og lette å ta med seg i vesken. Heftene om Finland og Danmark er hver på 64 sider, mens den norske er på 48 sider.

De tre heftene, som alle er usedvanlig godt illustrert, er stort sett bygget opp under samme lest. Alle har kapitler om landenes arkivvesen, kontaktadresser, de viktigste kildene, som kirkebøker, folketellinger, manntall, skiftemateriale og digitale søkesider, rettsvesen, militære, emigrasjon, nasjonale slektsforskerforeninger, navneformer, tips og praktiske råd samt ordlister. Unntaket er en oversikt over standardverk om slektsforskning, som finnes i heftene om Danmark og Finland, men ikke det norske heftet. På den annen side henviser Nedrud til NST-artikler som tar for seg ulike kilder. Winters hefte har den mest utførlige oversikten over standardverk om slektsforskning, kilder og ulike historiske temaer.

Det er nærmest selvsagt at de tre landenes til dels felles, men også ulike historiske utvikling også påvirker hva slags arkivmateriale som finnes. Finland var i flere århundrer underlagt Sverige, før det ble et russisk storfyrstedømme. Norge var en del av Danmark i over fire århundrer og også i personalunion med Sverige. Mange nordmenn har derfor aner fra Danmark og Sverige. Unionen i seg selv var ingen årsak til den svenske innvandringen til Norge, snarere økonomiske forhold, men innvandringen, blant annet fra Värmland og Bohuslän, var uansett stor. Både Sverige og Norge har betydelige innslag av skogfinner, og i Nord-Norge var også den kvenske innvandringen stor. Winter tar i migrasjonskapitlet for seg «svedjefinnar», mens kvenene ikke nevnes. Særskilte kilder for samiske forflytninger er ellers forbigått i både det finske og det norske heftet. Spesielt for Finland er krigsbarna – omkring 70 000–80 000 finske barn som ble sendt til Sverige årene 1939 til 1944 og hvor rundt 10 000–15 000 ble værende etter krigen. Dessuten kommer utvandringen til det russiske Karelen og ellers alle de finske som ble værende på russisk side etter 2. verdenskrig. Det danske heftet på sin side har et eget kapittel som tar for seg den sydligste delen av dagens Sverige – Skåne, Halland og Blekinge – som frem til 1658 var under den danske kongen. Selv om kildene generelt er de samme kunne kanskje det norske heftet gjort mer ut av innvandringen fra nabolandene og hvilke kilder som spesielt er aktuelle.

Felles for alle de tre heftene er at forfatterne tar for seg de viktigste kildene for utvandringen til USA, Canada osv., men ellers henviser til nettsteder som Ancestry.com og Familysearch.org for videre forskning, da emigrantforskningen for øvrig er mer eller mindre lik for alle landene.

Jeg tar vel ikke for hardt i når jeg påstår at nordmenns og svenskers kjennskap til Finland og finsk historie er noe begrenset. Winter må derfor særskilt honoreres for den gode innføringen i finsk historie, som forklarer bakgrunnen for de finske kildetypene. Det finske språket kan være avskrekkende for alle som ønsker å forske på slekt i Finland, men det finnes tross alt svenskspråklige kilder, og heftet gir uansett en god innføring i hvor man skal lete seg frem i det finskspråklige materialet. Med litt innsats og ved hjelp av ordlisten er ingenting umulig.

Jeg tør påstå at norske slektsforskere vil ha god nytte av heftene om Danmark og Finland. De gir alle en god oversikt over kildene man må gi seg i kast med. Det norske heftet baserer seg naturlig nok på kursheftet som Nedrud har utgitt tidligere, og mange vil vel derfor foretrekke å lese en innføring om Norge på norsk, men SSF-heftet utmerker seg med flere illustrasjoner og flott design. Heftene utgjør alle et praktisk hjelpemiddel enten man sitter alene foran skjermen eller i et kurslokale. Men slike håndbøker har ellers samme utfordring som lovbøkene. I en internettverden i rask utvikling risikerer de å bli utdaterte så snart de er gått i trykken. Mange deler av arkivmaterialet som presenteres vil selvsagt være i samme form, men nettsider har en lei tendens til å forsvinne eller skifte adresse. Det finske heftet inneholder nok litt vel mange – og lange – nettadresser, slik at en generell henvisning til en lenkeoversikt på Genealogi.se som lettere kunne oppdateres nok hadde vært en fordel.

Det er ellers mange som foretrekker introduksjonshefter som disse i trykt form, men de kunne med fordel også ha vært publisert som e-bøker eller i andre elektroniske formater, slik at man lett kunne klikke seg frem direkte fra introduksjonen til materialet man er interessert i. På den annen side har SSF laget en god mal for hvordan introduksjonsheftene skal lages, slik at de med letthet kan oppdateres ved større endringer på de digitale søkesidene. Prisen – SEK 215 per hefte for ikke-medlemmer – er overkommelig selv om heftene etter hvert kanskje vil komme ut i revidert versjon.

Sveriges Släktforskarförbund har utgitt flere håndbøker om slektsforskning i Sverige, deriblant Ewa Nilssons «Vägen till dina rötter» fra 2013 og Gunilla Didrikssons hefter «Släktforskning. Grundkurs» og «Släktforskning. Fortsättning», som begge kom ut nye opplag så sent som i 2015. Det er kanskje derfor mindre sannsynlig at det kommer en kortform om slektsforskning i Sverige med samme mal som de øvrige innføringsheftene, selv om det hadde vært velkomment. Men malen som er brukt for Norge, Danmark og Finland kan med hell også brukes i andre land som Norge og Sverige har nær tilknytning til, som Tyskland for begge land og Nederland for Norge sin del. Hvis ikke SSF gjør det, hvem tar da utfordringen? Dag T. Hoelseth»

Litteratur

• Anonym (2015). Släktforskning i Norden. Grundprinciper och användning av källor. Sveriges Släktforskarförbund, Solna –  3 bind.

Se også

• Slektsforskning i Danmark
• Slektsforskning i Finland