Gravplasser – ordforklaringer

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 6. mar. 2022 kl. 18:21 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (Ny side: Dette er en liste over ordforklaringer tilknyttet '''gravplass'''.<ref>Definisjonene er – hvis annet ikke er oppgitt &ndash: hentet fra [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-11-1…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Dette er en liste over ordforklaringer tilknyttet gravplass.[1]

Ordforklaringer

Begrep Forklaring
Anonym minnelund Særskilt avsatt område inne på gravplass for anonym gravlegging av urner. Ved anonym gravlegging er gravens plassering bare kjent for gravplassmyndigheten og pårørende får ikke vite hvor avdøde er gravlagt.[2]
Betongkum Begrepet brukes om gravlegging i gravkammer iht. romfolkets tradisjoner, da kisten ikke må berøre jord. Begrepet gjelder spesielt for romfolkets eget gravfelt på Alfaset gravlund i Oslo og er nærmere beskrevet i i Oslos gravferdsvedtekter § 14.[3]
Feste Avtale om feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fester Ansvarlig for fri grav, eller kontraktspart som fester/leietaker i en festeavtale.
Festetid Avtaleperioden for feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fri grav Grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift, i 20 år fra gravlegging eller så lenge den er fredet.
Frittliggende grav Graver spredt i terrenget uten at de er ordnet i rekker.
Fredningstid Tidsrom fra siste gravlegging til graven eller plass i graven tidligst mulig kan gjenbrukes til ny gravlegging.
Gravplass Et livssynsnøytralt fellesbegrep[4] for kirkegård, gravlund (gravplass som ikke ligger i direkte tilknytning til en kirke) og urnelund. Begrepet gravplass ble innført ved lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover,[5] med ikrafttredelse 1. januar 2012.[6] Lovtittelen ble samtidig endret fra lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovtittelen ble igjen endret til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) ved trossamfunnsloven,[7] med ikrafttredelse 1. januar 2021.[8]
Gravplassmyndigheten Vanligvis kirkelig fellesråd i kommunen. I noen kommuner, for eksempel Oslo, er myndigheten delegert fra kirkelig fellesråd til kommunen.[9]
Gravsted To kistegraver ved siden av hverandre/kistegrav med reservert sidegrav, tilhørende samme fester.
Kistegrav Grav hvor det gravlegges kister og urner.
Kolumbarium Se urnevegg.
Navnet minnelund Særskilt avsatt område inne på gravplass for gravlegging av urner, hvor navn på de gravlagte påføres et felles gravminne.
Ordinær urnegrav[10] Grav til askeurne med plass til fire urner, jf. gravplassforskriften § 14.[11]
Rammegrav Eldre graver med innramming av stein eller gjerde.
Uendelig fredning Grav som belegges med uendelig fredning kan ikke gjenbrukes.
Urnegrav Grav hvor det kun gravlegges urner.
Urnevegg Vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer, jf. gravplassforskriften § 15b.[12] Urne i urnevegg skal tåle oppbevaring i minst 100 år. På urnevegg påføres navn og data på den gravlagte utenpå den enkelte nisje. Nærmere bestemmelser gis i vedtektene for gravplassen. I urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Etter festetidens utløp eller dersom graven ikke festes etter fredningstiden, omlegges aske fra urnevegg i urne i samsvar med gravplassforskriften § 31 og gravlegges anonymt på gravplass i kommunen. Urnevegg ble ikke lenger tillatt brukt da gravferdsloven (1997) trådte i kraft 1. januar 1997,[13] men ble igjen tillatt ved lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)],[14] med ikrafttredelse 30. desember 2020.[15] Ifølge artikkelen «Ønsker nye kolumbarier» (Gravplassen.no)[16] var årsaken til at urnevegg ble avviklet i 1997 at det på slutten av 1900-tallet ikke var stor interesse for bruk av urnehallene, blant annet fordi urnehallene var lite tilgjengelige da de lå innendørs med fastsatte åpningstider. Ved høringen til ny gravferdslov var det dessuten full oppslutning om at urner bare skulle gravlegges i jord. Gjeninnføringen av urnevegg ble begrunnet med at «gravplasslovgivningen skal legge til rette for flere alternativer i møte med et mer mangfoldig samfunn og i møte med en ventet økning i antall dødsfall de neste tiårene», jf. bl.a. «Kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop.86 L (2019–2020).[17] Urneveggene som i dag finnes i Narvik og som bl.a. er under bygging i Notodden[18] er utendørs og vil dermed ikke skape behov for ekstra vakthold og begrenset åpningstid.

Lov og forskrift m.m.

Tidligere lovgivning

Referanser

  1. ↑ Definisjonene er – hvis annet ikke er oppgitt &ndash: hentet fra vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend). Definisjonene brukes jevnt over i gravplassvedtektene alle kommunene i Norge og bygger på gravplassforskriften og gjelder dermed ikke særskilt for gravplassene i Oslo kommune.
  2. ↑ Se eksempelvis også forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark (Norsk Lovtidend).
  3. ↑ Vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo § 14 (Lovdata.no).
  4. ↑ Se bl.a. «1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop. 81 L (2010–2011).
  5. ↑ Lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend).
  6. ↑ Jf. kgl.res. 26. august 2011 nr. 866 om ikrafttredelse av lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend). Unntaket var endringen i kirkeloven § 25 tredje ledd tredje punktum, som trådte i kraft 1. september 2011.
  7. ↑ Lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend), se § 24 pkt. 5.
  8. ↑ Jf. kgl.res. 24. april 2020 nr. 855 om delt ikraftsetting av lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend).
  9. ↑ Gravferdsetaten i Oslo kommune (sist besøkt 6. mars 2022).
  10. ↑ Begrepet brukt i flere kommunale gravplassvedtekter, eksempelvis i forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark, men ikke i vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend).
  11. ↑ Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 14 (Lovdata.no).
  12. ↑ Forskrift 14. desember 2021 nr. 3560 om endring i forskrift om gravplasser, kremasjon og gravferd (urnevegg osb.) (Norsk Lovtidend), jf. forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 15b (konsolidert versjon, Lovdata.no).
  13. ↑ Jf. kgl.res. 7. juni 1996 nr. 529 om ikrafttredelse av lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) (Norsk Lovtidend).
  14. ↑ Lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).
  15. ↑ Jf. kgl.res. 27. november 2020 nr. 2486 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend). I praksis trådte loven i kraft 1. januar 2021, som også var den opprinnelige ikrafttredelsesdatoen, jf. kgl.res. 23. juni 2020 nr. 1281 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend), men fordi man ville unngå at diverse begrepsendringer i gravplassloven gitt ved ny trossamfunnslov skulle bli «overkjørt» av endringene ved lov 23. juni 2020 nr. 97, ble ikrafttredelsestidspunktet endret.
  16. ↑ Grønnestad, Kjetil S. «Ønsker nye kolumbarier», Gravplassen.no 14. mai 2020).
  17. ↑ Prop.86 L (2019–2020) Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).
  18. ↑ Se bl.a. Grønnestad, Kjetil S. «Bygger landets første urnevegg på mange tiår», Gravplassen.no 20. mai 2021 og Bergin, Alf. «Tre urner står på vent i Notodden klare for innsetting i nyoppsatt urnevegg», Gravplassen.no 20. desember 2021.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Gravplasser_–_ordforklaringer&oldid=36839»