Slekten Keinapel – Kiær i Troms (bok)
| Tittel | Slekten Keinapel – Kiær fra Troms | ||
| Forfatter(e) | Kiær, Rolf | ||
| Utgivelsessted | Stavanger | ||
| Årstall | 1965 | ||
| Sideantall | 109 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Rolf Kiær ga ut Slekten Keinapel – Kiær fra Troms[1] i Stavanger 1965.
Slekten føres tilbake til Hans Jacobssøn Keinappel som ble visepastor i Lødingen i 1661 og giftet seg med formannens enke Lisbeth Iversdatter Kier. Boken følger bare sønnen Jacob Hansen Keinapels etterslekt. Den inneholder flere oversiktstavler og register. I 1976 ga Ole Martin Kinnapel ut «Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt» som utvidet omfanget til å omfatte flere slektsgrener og fører slekten videre frem i tid.
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred anmeldte Slekten Keinapel – Kiær i Troms i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1966[2] under signaturen C. S. S.
«Slekten stammer fra Hans Jacobssøn Keinappel (1631–76, som i 1661 ble visepastor til Lødingen og gift med formannens enke, Lisbeth Iversdtr. Kier (ca.1633–1700), en kjøpmannsdatter fra København. Paret hadde visstnok 4 barn – Ole, Hans, Jacob og Boel.
Sønnen Jacob Hansen Keinapel (ca. 1672/73–1748) er imidlertid den eneste som kan følges videre. Han ble lensmann i Baltestad og Gisund og gift med Maren Jacobsdtr Winther (ca.1685–1771). De hadde 5 barn, Niles Keinaphel (ca. 1710–65), g.m. Rebecha Bentsdtr. Brems (f.1716), Jacob Keinaphel (ca. 1705/10–67), g.m. Maren Bentsdtr. Brems (1723–1803), Boel Catharina Keinaphel (f. ca.1720), g.m. Ole Olsen Schattenvigen (f. ca.1719), Maren Kierstina (f. ca.1722) og Iver Kiær (1726–99), g. 1) med Kirsten Maria Henrichsdtr. Nordstrøm (1724–72), 2) med Martha Kirstine Jonsdtr. Sør Rollnes (1757–1808).
Det er i boken gjort rede for 11 slektsledd i generasjonsvis oppstilling. For fødsel, død og ekteskap er bare oppgitt årstall, ikke dato, for inngiftede personer mangler jevnlig opplysning om foreldre. Flere biografier gir et levende inntrykk av forholdene nordpå. Forfatteren legger heller ikke fingrene imellom når det gjelder å karakterisere. I samme avsnitt leser vi således både om en «notorisk slubbert» og en «usympatisk, pengekjær herre». Ettersom man nærmer seg nutiden blir på den annen side opplysningene vel snaue.
Boken inneholder flere innklebede oversiktstavler og en liten bunke følger dessuten som vedlegg. Register forefinnes. Verket er trykt på kunsttrykkpapir hos Dreyer. C. S. S.»
Referanser
Litteratur
- (1965). Slekten Keinapel – Kiær i Troms. Dreyer, Stavanger – 109 s.
- (1976). Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt. Kristiansand – 122 s.