Glücksburg (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Glücksburg Slott.
Foto: (@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth

Den nåværende slekten Glücksburg (Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg) stammer fra Danmark/Schleswig-Holstein og dens opprinnelig navn er Oldenburg. Hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1785–1831), som stammet fra en sidegren til kongeslekten Oldenburg, ble ved kongelig vedtak (patent) den 6. juli 1825 utnevnt også til hertug av Glücksburg.

Hertugen fikk med sin kone Luise (1789–1867), f. prinsesse av Hessen-Kassel, 10 barn. Det sjette barnet, prins Christian (1818–1906), som var gift med prinsesse Louise av Hessen-Kassel (1817–1898), ble i 1853 tronarving til det danske kongehuset. Prins Christian, fra 1863 kong Christian IX, blir ofte kalt «Europas svigerfar» fordi flere av døtrene ble inngift i prominente fyrsteslekter. De fleste nåregjerende kongehusene i Europa stammer fra Christian IX, deriblant det danske, det britiske, det norske og det tidligere greske.

Glücksburg

Den nåværende hertugslekten stammer fra hertug Wilhelms fjerde barn Friedrich (1814–1885), g. prinsesse Adelheid av Schaumburg-Lippe (1821–1899). Dagens overhode, Friedrich Ferdinand, f. 1985,[1] titulær hertug av Schleswig-Holstein, er Friedrichs tipptippoldebarn.

Danmark

Christian IX, Danmarks konge 1863–1906. Portrett malt av Henrik Olrik.
Foto: Svend Thorsen.

Kong Christian IX' eldste sønn Frederik (1843–1912), g. 1869 prinsesse Louise av Sverige og Norge (1851–1926), overtok den danske tronen i 1906. Hans tippoldebarn Frederik X, f. 1968, ble tronarving i 1972 og ble dansk konge 14. januar 2024 da dronning Margrethe II, f. 1940, abdiserte.

Hellas

Kong Christian IXs nesteldste sønn prins Wilhelm (1845–1913) ble i 1863 valgt til konge av Hellas (formelt Hellenernes konge) under navnet Georg I (Georgios I). Hans oldebarn Konstantin II (1940–2023), og i 1964 gift med dronning Margrethe IIs yngste søster Anne-Marie, f. 1946, var konge fra 1964 til 1973 (i eksil fra 1967). Konstantins eldste sønn Pavlos, f. 1967, som er kronprins Haakons femmenning, er i dag overhode for det tidligere greske kongehuset.

Norge

Kong Frederik VIIIs nest eldste sønn prins Carl (1872–1957), g. prinsesse Maud av Storbritannia (1869–1938), ble i 1905 valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen med Sverige. Prins Carl, som tok regentnavnet Haakon VII, er stamfar for den norske slekten Glücksburg. Sønnen Alexander, som tok navnet Olav (1903–1991), var gift med prinsesse Märtha av Sverige (til 1905 også prinsesse av Norge) (1901–1954), hadde barna prinsesse Ragnhild (1930–2012), prinsesse Astrid (f. 1932) og Prins Harald, f. 1937, som overtok tronen i 1991 under navnet Harald V.

En mer detaljert oversikt over den norske kongefamilien (slekten Glücksburg)

Storbritannia

Kong Christian IXs eldste datter Alexandra (1844–1925) ble i 1863 gift med Edward, Prins av Wales (1841–1910), fra 1901 kong Edward VII. Hans oldebarn Elisabeth (1926–2022), ble dronning ved faren George VIs bortgang i 1952. Elisabeth IIs ektemann prins Philip, hertug av Edinburgh (1921–2021), var sønn av prins Andreas av Hellas (1882–1944) og Alice, f. prinsesse av Battenberg (1885–1969). Ved kong Charles IIIs tronbestigelse i 2022 stammer dermed det britiske kongehuset fra slekten Glücksburg også i agnatisk linje.

Edward VII og dronning Alexandra var for øvrig foreldre til Maud, g. med prins Carl/kong Haakon VII.

Gravminner

Referanser

  1. ↑ Friedrich Ferdinands far Christoph Prinz zu Schleswig-Holstein, f. 1949, døde 27. september 2023, jf. Louisenlund.de 28. september 2023 og Kreiszeitung.de 28. september 2023. Se også An Online Gotha (sist besøkt 29. september 2023).
  2. ↑ Morgenbladet 21. november 1938 nr. 320: «Dronningen avgikk ved døden på The London Clinic, 20 Devonshire Place, W 1, London, den klinikk hvor hun var operert. Dødsfallet kom så plutselig at kongen ikke nådde frem til sykeleiet.» Samme adresse oppgis i andre aviser samme dag, som Adresseavisen med flere. Det må her bemerkes at det i Lokalhistoriewiki står at dronningen døde på en klinikk i 18 Bentinck Street. Også denne gaten ligger i Marylebone. Lokalhistoriewikis kilde er Bomann-Larsen, Tor. Æresordet. Haakon & Maud. V, Oslo: Cappelen Damm, 2011, uten sidehenvisning, men ved gjennomgåelse av boken skal det være s. 212 og 214ff. Bomann-Larsen på sin side henviser til «KSO/HD» (Det Kongelige Slott/Haakon VIIs dagbøker), jf. notene, s. 583. Videre står det på forsiden i Dagbladet 23. november 1938 og i Aftenposten samme dag, s. 2, et bilde av klinikken med henvisning til adressen «Bentinck Street 18». Tor Bomann-Larsen bekrefter, med henvisning til legepapirene, deriblant dødsattesten, i en e-post til Dag T Hoelseth 17. november 2017 at dronning Maud ble operert og døde i klinikken i 18 Bentinck Street. Navnet på klinikken er dog ukjent. I dag ligger det en klinikk med navnet Fortius Clinic på samme adresse.
  3. ↑ «Erling Sven Lorentzen er død», Kongehuset.no 9. mars 2021, <https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=186745&sek=26939>, jf. Elster, Kristian. «Erling Lorentzen er død», Nrk.no 9. mars 2021.
  4. ↑ Separert 2016 jf. pressemelding fra Kongehuset.no 5. august 2016. Nøyaktig dato for separasjonsbevilling fra Fylkesmannen samt skilsmissedato er ikke bekjentgjort (per 14. januar 2018). Skilsmisse 2017 ansett bekreftet jf. bl.a. Behns intervju med Tv2.no 23. desember 2017 og ekteskapsloven § 21. I brev fra Skatt øst Seksjon folkeregister 10. januar 2018 til Dag T. Hoelseth ble også Behns sivile status bekreftet til å være «skilt», men dato ble ikke oppgitt. Skilsmisseår 2017 oppgitt i biografien om prinsesse Märtha Louise på Kongehuset.no sist oppdatert 29. januar 2018.
  5. ↑ Fraser, Sofie/Ording, Oda/Haram, Ola. «Ari Behns nære forhold til kongefamilien i nesten 20 år», VG.no 26. desember 2019, jf. Monsen, Øistein Norum/Mogen, Trym. «Naboene i sorg etter Aris død», Dagbladet.no 26. desember 2019.
  6. ↑ «Klargjer Vinjevollen i Geiranger til vigsel», Nrk.no 28. august 2024.
  7. ↑ Verrett het opprinnelig Derek David Verrett. Navnet ble endret 27. februar 2014, jf. Decree changing name (Change of Name) datert 27. februar 2024 (case number BS144833, Superior Court of California County of Los Angeles).
  8. ↑ Source Citation: Birthdate: 17 Nov 1974; Birth County: Sacramento. Source Information: Ancestry.com. California Birth Index, 1905-1995 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2005.

Litteratur

Her er mengden av genealogisk litteratur uendelig stor, så det følgende er kun et relevant utvalg.

  • Bramsen, Bo. Huset Glücksborg i 150 år, 2 bind, København: Forum, 1975.
  • Fabritius, Albert. Hans Majestæt Kong Christian X og hans slægtninge i anledning af Hans Majestæt Kongens regeringsjubilæum den 15. maj 1937, København, Det Berlingske Bogtrykkeri, 1937. Oria.
  • Hauser, Oswald/Hunke, Waltraud/Müller, Wolfgang J. Das Haus Glücksburg und Europa, Kiel: Walter G. Mühlau Verlag, 1988. ISBN 3875590589.
  • Hoelseth, Dag Trygsland. «Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere», Genealogen nr. 2/2019, s. 10–20.
  • Højrup, Knut. Hendes Majestæt Dronning Margrethe II og Hendes Slægt, Albertslund: Forlaget Agena, 1996. ISBN 8790486005.
  • Lauritsen, Kristian. Dronning Margrethe IIs forslægt – også de hidtil mindre kendte slægtslinier!, Slægten, 2000. ISBN 8790331192.
  • Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants, Falköping: Rosvall Royal Books, 1997. ISBN 9163059649.
  • Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants. Companion Volume, Falköping: Rosvall Royal Books, 2004. ISBN 9197397881.
  • Rosvall, Ted. Bernadotteättlingarna, Falköping: Rosvall Royal Books, 2010. ISBN 9197567167.
  • Aagaard, Bent. Kongernes lysthus. Livet på Fredensborg Slot gennem 256 år, København: Hamlet, 1978.

Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Glücksburg_(slekt)&oldid=40344»