Hallvard Trætteberg
Hallvard Trætteberg (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var en norsk heraldiker og regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.
Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).
Verk (utvalg)
- Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben, Kaffe Hag, Oslo 1933
- «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
- «Norges krone og våpen». I Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937
- «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- «Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- «Måne- og stjernevåpen», Meddelelser til slekten Mathiesen, Oslo 1946
- «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964
- «Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift]', bind 2, side 450-467, København 1965-1969
- Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
- «A History of the Flags of Norway», The Flag Bulletin, (XVIII:3), 1978