Borchsenius (slekt)
Slekten Borchsenius har antagelig sitt navn etter Bork sogn i Ribe stift, Danmark. Slektens eldste kjente medlem er apoteker Johannes Borchsenius, f. i Lüneburg, d. 1656 i Viborg. Han var far til sogneprest Villads Johannessen Borchsenius (1645–1697) som hadde sønnen ridefogd Gabriel Esaias Borchsenius (1684–1762). Han var far til gårdbruker Johannes Borchsenius (1732–1781). Fra hans sønner sogneprest Johannes Borchsenius (1767–1824) og Laurentius Borchsenius (1772–1844) stammer to norske grener, og fra sønnen Jens Valdemar Borchsenius (1776–1823) stammer en dansk gren.[1]
Sogneprest Johannes Borchsenius (se ovenfor) hadde to sønner, Johannes Adolph Christian Borchsenius (1801–1854) og Fredrik Charlow Sophus Borchsenius (1808–1880) som har nålevende etterkommere.[2]
Slektsvåpen
Dette er først kjent i segl fra Jørgen C. Borchsenius (død 1824). Han var fars fetter til innvandreren Fredrik C. S. Borchsenius (død 1880). Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått en halv, oppspringende sølv hjort. På hjelmen en sølv trane med blå stein i løftet klo .[3]
Referanser
- ↑ Norsk Slektskalender bind 1, 1949, s. 25.
- ↑ Norsk Slektskalender bind 3, 1979, s. 59.
- ↑ Norske slektvåpen, side 68.
Litteratur
- Jespersen, Minna: Slekten Borchsenius. Manuskript 1937.
- Norsk Slektskalender bind 1, 1949, s. 25–32.
- Norsk Slektskalender bind 3, 1979, s. 59–64.
- Tandberg, Elisa: Viborg-apotekeren Johannes Borchsenius's norske etterslekt. Manuskript 1940.
- Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 68