Barth (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ex Libris tilhørende Erling Daniel Barth (f. 1881) Våpenet viser den norske slektens nåværende våpen.
Signeten til Daniel Barth (1607-1656) Kilde: Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891.
Våpenet som tillegges den Bayerske og Sachsiske slekten von Barth. Kilde: Dreyhaupt, Johann Christoph von: Genealogische tabellen oder Geslechts-register, Adelichen Familien Geslechter, Halle: Emanuel Schneider, 1750, side 236.

I Bayern finnes en adelig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, men det er ikke så langt ført bevis for dette. Den eldste sikkert kjente stamfar for den norske slekten er den saksiske bergmannen Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607–1656) kom til Norge ca 1623, hvor han senere ble overbergmester på Kongsberg. Han var gift med Mette Schneberg.[1]

Slektsoversikt

1. Georg von Barth (ca. 1565–1612). Han fulgte ifølge tradisjonen med sin far til Obersachsen, der han studerte bergvitenskapen og ble bergmann.[2]

  • 2a. Daniel von Barth (1607–1756). Hytteskriver ved kobberhytten på Sandsvær, senere overbergmester på Kongsberg sølvverk. Gift 1631 med Mette von Schneberg (1609–1664), datter av Baltzer Hanssen Schneberg.[3][4]
    • 3a. Johannes Barth (1607–1756). Overbergamtskriver i Christiania, senere overbergmester på Kongsberg sølvverk. Gift 1657 med Sofie Fredriksdatter Bøyesen (d. ca 1662). Datter av skoginspektør og forpakter av kongens mølle Fredrik Bøyesen (d. 1679) og Annichen Johansdatter Gaarmann (f. ca 1605). Gift 1663 med sin første kones kusine Christiane Sophie Gaarmann (ca 1650–1696). Datter av overlandskomissarius og slottsskriver ved Akershus slott Johan Johansen Gaarmann (1608–1673) og Maren Willumsdatter Dop (1620–1654)[5][6]
      • 4. Christian Salomo Barth (1672–ca 1732), gift 1705 med Michol Schjerven (1672–1736). Datter av handelsmann på Strømsø Hans Olufsen Schjerven (ca 1629–1702) og Ingeborg Michelsdatter Brasen (ca 1648–1712)[7]
        • 5. Ingeborg Marie Barth (1711–1764). Gift 1729 med sogneprest i Tønsberg, senere i Bø Isach Pedersen Muus (1692–1753).[8]
    • 3b. Christiane Barth (1634–1668). Gift med magister og sogneprest på Kongsberg Knud Mikkelsen Munch (d. 1669). Sønn av sogneprest i Gran Mikkel Christoffersen Munch og Maren Torstensdatter Morsing.[9]
    • 3c. Magdalene Barth (f. 1636). Gift med rektor i Bergen Claus Nilsen Blecking.[10]
    • 3d. Anna Barth (f. 1638). Gift ca. 1666 med sjiktmester, senere bergmester ved Kongsberg sølvverk Daniel von Hellenbach (1629–1686).[11]
    • 3e. Georg Barth (1639–1640).[12]
    • 3f. Daniel Barth (1641–1701). Forvalter ved Baaseland jernverk. Gift 1674 med Anne Catherine Gottländer, datter av Poul Poulsen Gottländer (f. ca 1605) og Maren. (Ingen barn.) Gift 1682 med Petronelle Nilsdatter (ca 1658–1717), datter av sogneprest i Gjerpen Nils Halvorsen (d. ca 1680) og Gjertrud Andersdatter (d. 1689).[13]
    • 3g. Helene Barth (1643–1645)[14]
    • 3h. Valburg Barth (1645–1645)[15]
    • 3i. Christopher Barth (1646–1646)[16]
    • 3j. Anne Marie Barth (1647–1691). Gift med toller i Sunhordaland Anders Rasmussen Rasch (d. 1682) (deres barn antok slektsnavnet Barth og kalles Kragerø-Barthene).[17]
    • 3k. Balthasar «Baltzer» Barth (1649–1701), birkeskriver, senere auditør ved Gyldenløves infanteri regiment.[18]
    • 3g. Caspar Barth (1651–1708), stempelskjærer på Kongsberg. Gift 1683 med Margrethe Warbjerg (1651–1699).[19]
  • 2b. Christopher von Barth

Barth II (Kragerø-barthene)

Slekten nedstammer fra byfogd i Kragerø Daniel Barth (1674–1716) som var barnebarn av overbergmester Daniel Barth (se Barth I), sønn av dennes datter Anne Marie Barth som var gift med toller i Sunnhordland Anders Rasmussen Rasch (død 1682).[20]

Slektsvåpen

Skjoldet delt ved en sølv skråbjelke fra venstre. Høyre felt rødt, hvori en seksoddet sølvstjerne, venstre felt blått med en sølv halvmåne. På hjelmen en halv jernkledt mann holdende i høyre hånd en øks støttet mot skulderen, i den utstrakte venstre hånd en seksoddet stjerne.[21]

Referanser

  1. ↑ Norske Slægter 1912, s. 36.
  2. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 11-13
  3. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 28-30
  4. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 28-29.
  5. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 30-33
  6. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 27-28.
  7. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 25-26.
  8. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 18-21, 25.
  9. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 38.
  10. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 38
  11. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 39
  12. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 39
  13. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 39-40.
  14. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 40.
  15. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 40.
  16. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 40.
  17. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 40-41.
  18. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 42.
  19. ↑ Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891, side 42.
  20. ↑ Norske Slægter 1912, s. 39.
  21. ↑ Norske Slægter 1912, s. 36.

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Barth_(slekt)&oldid=5621»