Elisa Tandberg

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 23. aug. 2013 kl. 21:12 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (Omtale m.m. tilføyd.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Elisa Tandberg (1873–1979).

Elisa Tandberg, f. Karlsøy, Troms 13. november 1873,[1][2] d. Oslo 22. april 1979,[3] var en norsk genealog og musikkpedagog. Hun var datter til sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837–1911) og Louise Marie Grøndahl (1845–1935).[4] Faren Stener var først gift 1868 med Elisabeth (Elisa) Marie Kristine Grøndahl Vullum (1847–1868). En sønn, d. én måned gammel.[5] Stener fikk 9 barn i annet ekteskap.

Omtale

Norsk Biografisk Leksikon skriver om Tandberg at hun var «en av de fremste genealoger i Norge på 1900-tallet og leverte en rekke gode slektsbøker. Hennes arbeider kjennetegnes først og fremst ved de nitide undersøkelser som ligger til grunn for de enkelte slektenes historie. Dessuten er miljøskildringene svært gode og personskildringene poengterte og presise.»[6] I festskriftet til Finne-Grønn[7] står det om Tandberg: «Blandt andre forskere hvis arbeider stort sett er preget av nøiaktighet og godt kjennskap til kildematerialet, kan nevnes høiesterettsadvokat Arthur Skjelderup, postfullmektig i Trondheim Olaus Schmidt, frøken Aagaat Daae og frøken Elisa Tandberg, og av den yngre generasjon ingeniør Otto Delphin Amundsen – alle forfattere av flere – tildels meget bra – slektsmonografier.»

I minneordet om Tandberg i NST 1979, 27, s. 139, fortelles det at hun i «ungdommens år» tok utdannelse i musikk. Etter eksamen ved Nissen pikeskole i 1892 fikk hun undervisning i klaverspill hos sin tante Agathe Backer Grøndahl, senere hos Madame Delmas. Elisa Tandberg virket ellers bl.a. som guvernante og lærerinne, og hadde i årene 1912–1936 musikkundervisning som yrke.[8]

Aktivitet i Norsk Slektshistorisk Forening

Tandberg var et ivrig og aktiv medlem i Norsk Slektshistorisk Forening og deltok tilogmed på et møte i foreningen etter at hun hadde fylt 100 år. Foreningen fikk fagbiblioteket hennes i gave i forbindelse med hennes 100-årsdag i 1973.[9] Hennes siste offentliggjorte arbeide i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift var i 1967, da hun var nesten 94 år gammel.[10]

Bibliografi i utvalg

[11][12]

  • En slegt Tanberg-Tandberg (1608–1908), Kristiania: Grøndahl, 1909.
  • Familien Juel fra Skoger og Drammen: med enkelte kognater (etter opptegnelser av A. Juel (1857–1937) og utgitt av Einar Juel), 1937.
  • «Biographiam (Kamstrup)», i NST 6, 1937, s. 153–158.
  • En slekt Tanberg-Tandberg. Annen forøkede utgave, Oslo: Grøndahl, 1938.
  • «Stamblad: Efterslektstavler» (i serien En slekt Tanberg-Tandberg), 1938.
  • Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt, Oslo: Grøndahl, 1939.
  • Familien Kjerschow: med kvinnelige linjer, Oslo: Grøndahl, 1940
  • Familien Swensen fra Kristiansand, Oslo, 1945
  • «Dragonvaktmester Tore Hovlands skjebne», i NST 11, 1947, s. 75–77.
  • Familien Arnesen [Holst] fra Slesvig-Holstein, Oslo, 1948.
  • «Tore Hovlands hustru», i NST 11, 1948, s. 385–387.
  • «En Suur-skisse», i NST, 12, 1949, s. 48–54.
  • Slekten Bomhoff, Oslo: Grøndahl, 1950.
  • Ottesen. Slekten fra Rødby på Lolland, Oslo, 1950.
  • Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere: fortsatt utgave av W.P. Sommerfeldts bok av 1916, Oslo: Grøndahl, 1950.
  • «Prestegården på Smølen», i NST, 13, 1951, s. 55–59.
  • «Sogneprestene Jens og Andreas Munch Borchsenius», i NST, 13, 1951, s. 149–155.
  • Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland, Oslo, 1954.
  • Haugianeren Torger Siqveland og hans slekt, Oslo, 1955.
  • Slekten Ingier fra Ullensaker, Oslo, 1958.
  • «Konjekturer som ikke holder», i NST, 18, 1961, s. 62–64.
  • «Overhoffretts-prokurator Ludvig Lorentz Hyphoff», i NST, 19, 1963, s. 68.
  • «Kiøb och Handelsmend udj Scheen: Joen Arnesen og hans efterslekt», Oslo, 1965 (til side 41 i En slekt Tanberg-Tandberg, Oslo 1938).
  • Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, Oslo: 1966.
  • «Skiensslekten Adtzlev», i NST, 20, 1966, s. 329–338.
  • «Den danske familie Rougtved(t) i Norge», i NST, 21, 1967, s. 78–86.
  • Supplementsbind til S. H. Finne-Grønn: Abel, den store matematikers slegt, Oslo, 1968.
  • Skiensslekten Ording-Böyesen, Böyson, Böysen gjennom 300 år (sammen med Rikard Berge), Skien 1975.

Referanser

  1. Troms fylke, Karlsøy i Karlsøy, Ministerialbok nr. 5 (1872–1878), Fødte og døpte 1874, s. 12, nr. 1.
  2. Folketellingen 1900. Bosatt i Eidsberg
  3. Dødsannonse i Aftenposten 24. april 1979 nr. 185, s. 27. Jf. også Begravdeioslo.no. Gravnr. 20.066.12.015, Vestre Gravlund.
  4. SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  5. Tandberg, Elisa. En slekt Tanberg-Tandberg. Annen forøkede utgave, Oslo: Grøndahl, 1938, s. 94.
  6. SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  7. Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, Oslo: Cammermeyers boghandel, 1944, s. 59.
  8. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 1979, 27, s. 139 og SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  9. «Norske slektshistorikere vil verne gravene», artikkel om NSFs årsmøte 1974 i Aftenposten (Aften) 5. juni 1974 nr. 250, s. 5. Jf. også SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel). I minneordet skrevet av C.S. Schilbred i NST 1979, 27, s. 139, står det dog at «Før sin død skjenket hun foreningen sine genealogiske bøker så de kunne selges til medlemmene.»
  10. NST 1979, 27, s. 139.
  11. BibSys.
  12. SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).

Litteratur

  • «95 år», kortbiografi i Aftenposten 13. november 1968 nr. 527, s. 11.
  • Tandberg, Elisa. En slegt Tanberg-Tandberg, 2. utg., Oslo, 1938.
  • «Elisa Tandberg», dødsnotis i Aftenposten 21. mai 1979 nr. 227, s. 13.
  • Finne-Grønn, S.H. «Familiene Kjerschow og Vullum», i Aftenposten 2. desember 1940 nr. 575, s. 9.
  • Engelstad, Sigurd: «Elisa Tandberg 90 år», i NST, 19, 1964, s. 213.
  • Schilbred, C.S.: biografi i NBL1, bind 16, 1969.
  • Schilbred, C.S.: «Elisa Tandberg», minneord i NST 27, 1979–80, s. 139.

Eksterne lenker