Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Bagge

Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.[1] I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.[2] Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.[3] Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.

En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,[4] 1576,[5] og i 1579.[6] I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, [7] Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,[8] og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.[9] Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.[10] I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.[11] Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.[12]

Blix

Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. Tidlige forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

Fugl

Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,[13] og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.[14]

Granne

Granne , også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

Hans Aasens slekt

Hans Aasens slekt på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

Hedin

Hedin er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin (f. 1684), gift med Wendela Wirck.

Herdal

Herdal utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

Hvithatt

Hvithatt (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».[15]

Krås

Krås: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.[16] En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,[17] samt i brev fra 1478.[18] Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.[19] Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.[20]

Koll

Kull/Koll (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.[21] I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,[22] i 1470,[23] og i 1478.[24]

Orregård-slekten, Hede

Orregård-slekten, Hede er en slekt som satt på Orregården i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).

Orre

Orre (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.[25] Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.[26] Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.[27] Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.[28]

Skrub

Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,[29] i Jemtland i 1473,[30] og i Hedemark i 1499.[31] I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.[32] En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,[33] og 1591.[34] Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,[35] og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.[36]

Referanser

  1. Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).
  2. (JHD II, nr. 273)
  3. NLR VI, s. 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n=
  4. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.
  5. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.
  6. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44
  7. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.
  8. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.
  9. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81
  10. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.
  11. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.
  12. mangler
  13. (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447)
  14. (JHD II, nr. 269).
  15. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [1].
  16. En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .
  17. (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-
  18. (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  19. (JHD II, nr. 269).
  20. E. Modin s. 163.
  21. Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.
  22. (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).
  23. (JHD II, nr. 72) (17. september 1470).
  24. (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  25. En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.
  26. E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.
  27. Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.
  28. D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.
  29. (D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-
  30. Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.
  31. En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.
  32. (JHD I, nr. 139).
  33. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  34. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  35. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.
  36. Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.