Emigrantforskning (bok)
| Tittel | Emigrantforskning | ||
| Forfatter(e) | Rosvall, Ted Hultman, Anna-Lena | ||
| Utgiver | Sveriges Släktforskarförbunds Handböcker. 1 | ||
| Utgivelsessted | [Solna] | ||
| Årstall | 2009 | ||
| Sideantall | 112 s. | ||
| Språk | Svensk | ||
| Bibliotekkatalog | Libris | ||
Slektsforsker og forfatter Ted Rosvall (1952– )[1] og Anna-Lena Hultman ga ut Emigrantforskning[2] i Solna 2009.
Håndboken gir opplæring i hvordan man kan finne svenske utvandrere i USA og Canada. Svenske skifteprotokoller nevnes spesielt som viktige kilder til hvor emigrantene slo seg ned i USA. Ifølge anmelderen er boken pedagogisk med skjemaer og statistikk, og den er rikt illustrert. Boken viste blant annet hvordan man kan gjenfinne utvandrede svensker via norske, danske og tyske utvandringshavner.
Dette er den første av en rekke håndbøker utgitt av Sveriges Släktforskarförbund.[3]
Omtaler og anmeldelser
Are S. Gustavsen anmeldte Emigrantforskning i Genealogen 2009.[4]
«Går det an å gi en slektsforsker en pangstart når det gjelder emigrantforskning på knappe 112 sider? Svaret på dette retoriske spørsmålet er et rungende ja. Rosvall og Hultman har klart det med glans.
Jeg skal på ingen måte gi meg hen til noen panegyrisk dyrking av broderfolkets primære slektskjennere. Dog er det tillatt å gi uttrykk for at Sveriges Släktforskarförbund med sin første håndbok har truffet målgruppen med sikker hånd. Boken ble presentert på de Svenska Släktforskardagar 2009 i Falköping, og via powerpoint-presentasjon kunne begge forfatterne lekende lett ta seg gjennom de viktige delene av boken.
Vi snakker da om alle rådene for hvordan man skal forberede gode søk i de tilgjengelige kildene og om svært mange tenkelige fallgruber. Hjemmeleksen består i å snakke med den nære slekten, skrive ned muntlige tradisjoner og fange opp brev og postkort. Så er det alle fotografiene. Fremgangsmåten for å forske på emigranter i Sverige har svært mange likhetstrekk med å gjøre den samme forskningen i Norge, så som den har med allmenn global slektsforskning generelt.
Et litt overraskende, men svært godt tips Rosvall og Hultman kommer med, er å i utstrakt grad sjekke «bouppteckningar» (skifteprotokoller) i nyere tid. Dette gjelder især de vanskelige emigrantene, hvor kontakten er forsvunnet for mange år siden. Mange nyttige opplysninger kan være skjult i kvitteringer for arv etter foreldre eller nære slektninger, enten ved personlig oppmøte eller ved fullmakt til andre som opptrådte på emigrantens vegne i gamlelandet.
Emigrantforskning er en innbydende, pedagogisk og rikt illustrert bok. Her er gjengitt en mengde eksempler på de ulike skjemaer emigranten møtte i sin samtid og på den flora av skjerm- og søkebilder den moderne emigrantforsker kan møte via de ulike søkeressursene på de mest aktuelle nettstedene. At boken er i farger gjør den også mer leservennlig, samt er med å inspirere til å selv kaste seg over kildene som det vises til.
Boken har naturlig nok et spesielt fokus på svenske kilder i Sverige, men kan med fordel leses også av andre i nordiske land som forsker på emigrasjon. Eksemplevis har Rosvall og Hultman på sidene 40 og 41 instruktive oversikter over hvordan utvandrede svensker kan gjenfinnes via norske, danske og tyske utvandringshavner. De mange ekte eksemplene er også med på å gjøre boken interessant. Her må selvsagt de kjente svenskamerikanere trekkes frem: Visste du f.eks. at Charles A Lindbergh hadde sin far som kongressmann født i Stockholm og at Edwin Aldrin trolig er den første med värmlandsaner som har satt sin fot på månen?
Den observante leser vil på dette tidspunkt fornemme at jeg mener at boken er et godt kjøp, og her kan bare tillegges at svenskamerikansk demografi også er ivaretatt. På sidene 62–73 finner vi spaltevise statistikker hentet fra folketellingene (Census) for 1850, 1860, 1870, 80, 1900, 1910, 1920 og 1930. Tabellene gjengir antall svenskfødte fordelt på de ulike amerikanske stater og områder. Nå venter man bare på mandag 2. april 2012, da den ennå rikere folketellingen for 1940 blir frigjort. Avslutningsvis bør jeg nevne at boken omtaler utvandrere til USA og Canada, men selvsagt er mesteparten av stoffet viet USA. Nå ser jeg kun frem til hva håndbok nr. 2 blir fra Sveriges Släktforskarförbund. Får vi nok en gang noe som er like nordisk allmennyttig? Are S. Gustavsen»
Referanser
- ↑ Ted Rosvall (Svensk Wikipedia).
- ↑ Rosvall, Ted. Emigrantforskning. Sveriges Släktforskarförbund, [Solna], 2009.
- ↑ Handboksserien (Rötter).
- ↑ Gustavsen, Are S. «Poengtert og ryddig om svenske emigranter», Genealogen, hefte 2, 2009, s. 71–72.
Litteratur
- (2009). Emigrantforskning. Sveriges Släktforskarförbund, [Solna] – 112 s.