Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536 (bok)

Tittel		Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536
Forfatter(e)		Bartholdy, Nils G.
Utgivelsessted		København
Årstall		2007
Sideantall		230 s.
Språk		Dansk
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek

Historiker og heraldiker Nils G. Bartholdy (1941–) ga ut Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536 i København 2007.

Boken gir en samlet oversikt over 148 nordiske adels- og våpenbrev utstedt fra ca. 1397 frem til reformasjonstiden. 16 av dem er relatert til Norge. I boken gjengis brev, våpener og kilder vedrørende disse. Nordisk heraldikk plasseres i europeisk sammenheng. Manglende farger i de gjengitte våpenskjold skyldes at dette ikke er funnet i kildene. Ifølge anmelderen er boken svært nyttig for heraldikere, adelshistorikere og genealoger.

Omtaler og anmeldelser

Are S. Gustavsen anmeldte Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536 i Genealogen 2008.

«Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie har nå sendt ut en viktig bok som treffer flere målgrupper, og det i hele Norden. Heraldikere, historikere og ikke minst genealoger vil ved denne boken få et samlet oversyn over de adels- og våpenbrev som er utstedt under de nordiske fellesmonarker fra tiden omkring Kalmarunion (1397) til reformasjonstiden. Naturlig nok blir perspektivet brått dansk-norsk ved Stockholms blodbad 1520.

Nils G. Bartholdy står for utgivelsen, og dette er et adelsmerke i seg selv. Den godeste Bartholdy har i en årrekke vært sentral i det heraldiske miljø i Norden, og dette har båret mange frukter. Rent teknisk sett er boken å betrakte som kildeutgave. Ved første øyekast kan man kanskje tro at den er en ren heraldisk kildeutgave. Ikke så. Alle brevtekster er tatt med, og Bartholdy har utstyrt disse med regester, kritisk apparat, bibliografiske så vel som arkivaliske opplysninger og flere nyttige registre. Dette med sin vanlige «akkuratesse» for å si det med Kildeskriftselskabet.

Hva får vi så for pengene? Vi får først og fremst innblikk i de ulike unionskongers adlingsvirksomhet: Erik av Pommern (54 brev 1396–1437, samt ett i 1458 til Østby-ætten), Kristoffer av Bayern (10 brev 1440–1446), Christian I (35 brev 1450–1480, samt én bekreftelse av Erik av Pommerns tidligere gitte brev), Hans (22 brev), samt flere gitt av dronning Dorotea, Fredrik (I) (17 brev, hvorav 1 sammen med dronning Dorotea og 4 som hertug) og Christian II (8 brev, hvorav 2 som prins), og det siste faktisk av Christian III. Det er interessant at både Fredrik (I) og Christian (II) utstedte brev også før de ble konger, da som henholdsvis hertug og prins.

Av disse til sammen 148 brevene kan vi merke oss at Erik av Pommern må ha benyttet adelsbrevene svært aktivt politisk. I 1407 utstedte han hele 13 brev fra Åbo (Finland), i 1410 utstedte han 6 brev fra Flensburg og i 1416 utstedte han 7 brev også fra Flensburg. Ingen av disse brevene er imidlertid bevart utstyrt med våpenskjold eller omtaler av slike.

Det fargerike ved boken begynner på 1420-tallet og strekker seg 100 år frem i tid. Det eldste fargelagte våpen er fra 1426 og det yngste i farger fra 1527. Av bokens 148 adelsbrev, er 47 av disse utstyrt med gjengivelse av våpen. 39 av disse i farger og 8 i sort-hvitt. Grunnen til at de siste mangler i farger er dels bevaringsforhold og dels at de befinner seg andre steder enn i København. Felles for disse er man må til henholdsvis Göteborg, Stockholm eller Oslo for å undersøke om de foreligger i farger eller ei. For Norge sitt vedkommende, betyr dette at Simon Ravaldsson (Båhuslen, 1457), Eggert Eggertsson (Båhuslen, 1488), Amund Tørresson [Andenesætten] (1483–1506) og Oluf Trulsen [Hummer] (1532) fortsatt fremstår som fargeløse, mens deres jevnbyrdige har tinkturene i behold. Det vil si, ikke etter heraldiske regler, noe Bartholdy redegjør godt for i sitt innledningskapittel.

Dette kapitlet er alene verdt pengene som forlanges. Bartholdy har over sidene 11 til 41 foretatt en grundig gjennomgang av den nordiske heraldikk opp i mot det øvrige Europa. Ukjent for mange er det kanskje at Christian I skapte en «dansk/nordisk heroldorganisation bestående af våpenkonger, herolder og persevanter» (s. 22–23). Denne bestod inntil reformasjonen, og de nevnte ble utstyrt med geografiske embetsnavn. Mye er ikke kjent om disse, men Bartholdy kan fortelle at «[u]nder Torben Oxes henrettelse i 1571 bar en herold Norges våpen på sin kappe».

Hvilke norske er så ellers nevnt? Av de 148 brev er 16 relatert til riket Norge. Av disse dreier to seg om islendinger og seks om båhusleninger. Et fellestrekk er at de norske adelsbrevene først kommer med Christian I fra 1450 og utover, de fleste under Kong Hans (8 brev 1487–1506). Følgende er nevnt utover de jeg har omtalt ovenfor Jep Nielsen (1480), Reer Reerson [Green af Rossö] (1487), Tord Gunnarsson (Båhuslen, 1490), Nils Madsen (1497), Niels Tormodsen [Skak] (1503), Olav Andersson/Hallvardsson (Båhuslen, 1504), Niels Svendsen [Tordenstierne] (1505), Anders Svendsen [Dahlepil] (Båhuslen, 1506) og Jørgen Persen Staur (1527).

Jeg har nå trukket frem mange godbiter fra norske forhold og samtidig påpekt at det gjenstår ytterligere undersøkelser for å gjenfinne farger på flere av de norske (med Båhuslen). Dette er en svakhet ved boken og derfor stemmer på ingen måte det Kildeskriftselskabet hevder i sitt forord, nemlig at «alle våbener [er] gengivet i farver». Denne svakhet er imidlertid oppveid ved at vi ved hjelp av boken kan konstatere at 1400-tallsvåpnene ikke er å oppdrive i originale farger. Disse er for en stor del påført i de senere århundrer helt opp til langt ut på 1700-tallet. De eldste norske som later til å være bevart med originale farger gjenfinnes i årene 1500–1510 med ovennevnte Nils Tormodsson, Nils Sveinsson og Anders Sveinsson.

I sum skal man derfor være takknemlig for Bartholdys innsats, da adelshistorikere fra alle de nordiske land med denne kildeutgaven virkelig får alt det bevarte servert på ett heraldisk fat. Are S. Gustavsen»

Litteratur

• Bartholdy, Nils G. (2007). Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536. Selskabet for udgivelse af kilder til dansk historie, København –  230 s.

Se også

• Heraldikk.
• Adel.
• Våpenskjold.

Eksterne lenker

• Norge i senmiddelalderen (Store norske leksikon/snl.no).