Advent

Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent, som er fjerde søndag før første juledag, er første dag i kirkeåret.

Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom 17. desember og Herrens åpenbaring (Epifani), 6. januar. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

Den ble tidligere markert som fastetid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I den katolske kirke er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før påske. I ortodokse kirker er det strengere, og den kalles der ofte vinterfasten. Protestantiske kirker og den anglikanske kirke markerer den i liten grad som faste- og botstid. Imidlertid finnes det anekdoter fra gamle dager om at barna i Norge ble sulteforet i adventstiden, - etter sigende fordi julematen da skulle smake ekstra godt. Dette kan vel være en etterlevning fra den katolske fastetradisjonen.

I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent Domenica Gaudéte, «Gled dere-søndagen», og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul.