Bergenske borgerfamilier (bok)
| Tittel | Bergenske borgerfamilier | ||
| Forfatter(e) | Danielsen, Egill | ||
| Bidragsyter | Danbolt, Lars Johan | ||
| Utgiver | Danielsens College | ||
| Utgivelsessted | Bergen | ||
| Årstall | 1972 | ||
| Sideantall | 195 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Egill Danielsen (1904–1981)[1] ga ut Bergenske borgerfamilier[2] i Bergen 1972.
Garvermester Lars Johan Danielsen (1831–98) er bokens utgangspunkt og både etterslekten og forfedrene til og med 9.generasjon bakover i tid blir presentert. De eldste ledd har fått fyldige biografier. Slekten var innehaver av en garveribedrift i Bergen, og slektsnavnet Danbolt ble tatt i 1924. Boken er illustrert men mangler navneregister.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)[3] anmeldte Bergenske borgerfamilier i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75[4] under signaturen S. E.
«De to forfattere er fettere, og har valgt å ta sine felles besteforeldre, garvermester i Bergen Lars Johan Danielsen (1831–98) og hustru Catharina Helene, f. Olsen (1833–98), som et naturlig utgangspunkt for nærværende slektsbok. Denne faller i 2 hovedavsnitt, først et som behandler samtlige efterkommere av det nevnte ektepar, og dernest deres kjente forfedre til og med 9.generasjon.
Lars Johan Danielsens far, Ole Danielsen (1808–87) grunnla en betydelig garveribedrift i Bergen, som sønnen overtok og efterslekten har fortsatt like til vår tid. L. J. Danielsen hadde også sterke religiøse interesser. Han sluttet seg tidlig til Hans Nielsen Hauges venner, og nedla i årenes løp et betydelig arbeide for Bergens indremisjon. Denne religiøse interesse har også preget efterslekten i stor utstrekning, og gitt seg uttrykk i form av innsats som prester i den norske kirke og på misjonsmarken, samt kristelig og sosialt arbeide for øvrig.
Ekteparets eldste sønner, Jan Ludvig Danielsen (1861–1948) og Ole Dominicus Danielsen (1863–1941) fortsatte firmaet efter farens død, mens den yngste sønn, Lars Johan Danielsen jr. (1874–1947) etablerte sitt eget firma i samme bransje. De fleste av O. D. Danielsens barn fikk i 1924 bevilling til å anta navnet Danbolt som slektsnavn.
Boken gir fyldige biografier av de eldre ledd, av de yngre noe mere kortfattede, men fullstendige. Det system som er valgt for de gifte kvinners vedkommende, nemlig at de bare er oppført med sitt navn som gifte, enten de er født i slekten eller giftet inn i den, virker imidlertid nokså forvirrende, og bør ikke tjene som eksempel til efterfølgelse.
Boken annet hovedavsnitt, anetavlen, viser at agnatlinjen Danielsen skriver seg fra gårdene Hitland og Tekland i Åsane, Ellers møter vi folk fra alle samfunnslag, og med røtter i inn- og utland, bønder fra forskjellige kanter av Vestlandet, bergenske håndverkerslekter, embedsmenn og også adel når vi kommer tilstrekkelig langt tilbake i tiden (Skaktavl, Rømer, Soop, m. fl.).
Boken fremtrer i et slags stensiltrykk, og er illustrert med enkelte gruppebilder og prospekter efter fotografier, samt en stor del tegninger av bygårder og landeiendommer, m.m., som liver bra opp. Det er imidlertid et alvorlig savn at boken mangler navneregister. S. E.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet) Døde 1951–2014.
- ↑ Danielsen, Egill. Bergenske borgerfamilier. Danielsen College, Bergen, 1972.
- ↑ Sigurd Engelstad (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ S. E.: «Egill Danielsen. Bergenske borgerfamilier», NST, bind 24, 1974–75, s. 323.
Litteratur
- (1972). Bergenske borgerfamilier. Danielsens College, Bergen – 195 s.