Berggren (fra Sandefjord) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Berggren (Berggreen)[1] i Sandefjord kan spores tilbake til matros Johan Johansen Berggren, f. Högberg, Karlskoga, Örebro len 9. august 1777,[2] og død i Sandefjord 3. november 1836,[3] sønn av skredder Johan (Jan) Andersson Kvick/Qweck (1739–1801) og Maria Persdotter (1748–1825).[4] Berggren var først gift 1796 med Stina Lisa Hellström (1766–?), dernest på Tjøme 1813 med Anne Olsdatter (1786–1869).[5],[6]

Første generasjon

Johan hadde 3 barn med sin første kone Stina Lisa, hvorav ett ble født og døde før inngått ekteskap, samt 7 barn med hustru nr. 2, Anne Olsdatter:[7]

  1. Jan Carl (Berggren), f. 1795, d. 1795.
  2. Johan Gustaf Berggren, f. Örebro 1798, d. Piteå 1845. 6 barn, stor etterslekt i Sverige.
  3. Carl Anders Berggren, f. Örebro 1802, d. Sandefjord 1863. Gift 3 ganger. 4 barn i 1. ekteskap, 2 i 2. ekteskap, 4 i 3. ekteskap.
  4. Birthe Marie Berggren, f. Tjøme 1812, d. ?. Gift, minst 3 barn.
  5. Jahn Olaf Berggren, f. Sandefjord 1815, d. Sandar 1894. 10 barn.
  6. Peder Sinius Johannesen (Berggren), f. Sandefjord 1818, d. Sandar 1867. 3 barn i 1. ekteskap, 5 i 2. ekteskap.
  7. Petrine Berggren, f. Sandefjord 1821, d. ?. Gift, emigrerte til USA.
  8. Nils Johansen Berggren, f. Sandefjord 1823, d. 1857. Ugift.
  9. Anne Helene Berggren, f. Sandefjord 1826, d. Sandefjord 1830.
  10. Karoline Berggren, f. Sandefjord 1829, d. Sandefjord 1830.

Brødrene Berggren

Blant barnebarna til nr. 3 teller brødrene Einar[8] og Gustav Adolf Berggren,[9] som drev fiskehandel i Sandefjord. De var sønner av Gustav Adolf Berggren, f. 1852,[10], d. 1895,[11] og Ellen Kristine Hansdatter, f. 1853,[12] d. 1911[13] (gift 1873).[14] Etterslekten til Einar driver eller eier fiskemottak, utsalg og restaurant den dag i dag.[15]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Ifølge Fagerli: 1986, s. 75, fotnote 2 varierer stavemåten av slektsnavnet blant de nåværende medlemmene. I Sverige brukes kun formen Berggren, og denne var mest vanlig for de første generasjonene i Norge.
  2. Fagerli, Torkel. Berggren-slekten fra Sandefjord, upublisert og udatert slektsfremstilling, bygger delvis på Rove, Harry. Bergfolket fra Värmland. Slekten Berggren Berggreen, privat utgitt, 2008.
  3. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, s. 708-709, nr. 79.
  4. Fagerli, Torkel. Berggren-slekten fra Sandefjord, upublisert og udatert slektsfremstilling, bygger delvis på Rove, Harry. Bergfolket fra Värmland. Slekten Berggren Berggreen, privat utgitt, 2008.
  5. Folketellingen 1865.
  6. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1869, s. 221, nr. 149.
  7. Den korte fremstillingen bygger på Fagerli, Torkel. «Berggren-slekten fra Sandefjord», NST 31 (1986), s. 71–75, samt en mer detaljert, men upublisert slektsfremstilling (se litteraturlisten). I NST-artikkelen påpeker Fagerli en del feil i Knut Hougens fremstilling.
  8. Folketellingen 1900.
  9. Folketellingen 1900.
  10. Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1852, s. 51, nr. 50.
  11. Vestfold fylke, Sandefjord, Klokkerbok nr. 1 (1885-1903), Døde og begravede 1896, s. 230, nr. 18.
  12. Fødselsåret varierer i kildene fra 1852 til 1858. Se hhv. folketellingen 1900 og folketellingen 1910
  13. Vestfold fylke, Sandefjord, Klokkerbok nr. 3 (1903-1920), Døde og begravede 1911, s. 412, nr. 25. Her kalt Ellen Marie i stedet for Ellen Kristine.
  14. Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Ekteviede 1873, s. 182, nr. 11.
  15. Nettsiden til Brødrene Berggren, avsnittet «Historie» (sist besøkt 5. september 2015).

Litteratur

  • Fagerli, Torkel. «Berggren-slekten fra Sandefjord», NST 31 (1986), s. 71–75.
  • Fagerli, Torkel. Berggren-slekten fra Sandefjord, upublisert og udatert slektsfremstilling (53 s. per 2015).
  • Hougen, Knut. Sandefjords historie, bind 2, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1932, s. 586–88.
  • Rove, Harry. Bergfolket fra Värmland. Slekten Berggren Berggreen, privat utgitt, 2008.

Eksterne lenker