Biskop
Hopp til navigering
Hopp til søk
En biskop (fra gr. episkopos, «tilsynsmann») er den øverste administative og geistlige myndighet i et bispedømme. I den kirkelige organisasjonen består bispedømmet av prostier.[1]
Før reformasjonen, i Den katolske kirken i Norge, var biskopene underlagt erkebiskopen i Nidaros (Trondheim). Biskopene hadde i tillegg til det gestlige stor verdslig makt. De deltok i kongens råd, tilhørte adelen og var store landeiere.[1]