Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelChristiania-familien Müller
gjennom 10 generasjoner.
Raadmand og kjøbmand Peder
Pederssøn Müller's etterkommere
BidragsyterSchilbred, C.S. [m.fl.]
UtgiverMorten Müller
UtgivelsesstedHvalstad
Årstall1986
Sideantall240 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Peder Pedersen Müller (1635-1714)

C.S. Schilbred [m.fl.] ga ut Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner[1] i Hvalstad 1986. Genealog Cornelius Severin Scheel Schilbred var en av bidragsyterne.

Alf Collett ga ut den første boken om slekten Müller i Christiania 1881.[2] Den velstående rådmannen og kjøpmannen Peder Pederssøn Müller (1635–1714) eide sagbruk og stort jordegods. Sønnen ble handelsborger og stadsmajor og giftet seg med datteren til kommerceråd James Collett og hustruen Karen Leuch. Boken redegjør for 10 generasjoner frem til bokens utgivelse og den skildrer Christiania bys historie og kulturmiljø.

Den er oversiktlig, har registre, oversiktstavler og illustrasjoner. Genealog Schilbreds system med kronologisk ordnede biografier anvendes, noe han hadde introdusert i sine tidligere slektsbøker.

Omtaler og anmeldelser

Lokalhistoriker Guttorm Friis (1908–1994)[3] anmeldte Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1987–88[4]

«Med Alf Colletts bok: «Kjøbmand og raadmand i Christiania Peder Pederssøn Müllers efterkommere» fikk slekten Müller allerede i 1881 sin første slektsbok. Denne, som i Norsk Biografisk Leksikon betegnes som et fortrinlig arbeide, omfattet de første seks generasjoner. Med den nå (1986) «Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner» foreligger der en ny fullstendig slektsbok, ført frem til våre dager. Boken er kommet istand ved samarbeide mellom den kjente genealog C. S. Schilbred (død 1985) og tre av slektens medlemmer, Carl W. Müller, Ulrikke Stenersen Müller og Morten Müller. Schilbred har behandlet de fem første generasjonene, tildels også 6. generasjon, mens de tre øvrige, som representerer hver sin hovedgren av familien, har samlet opplysninger og skrevet biografiene fra 6. generasjon og frem til i dag, innhentet det omfattende billedstoff, og besørget boken fullført frem til trykning.

Den nye slektsbok er bygget opp etter den systematikk som Schilbred også har benyttet i «Slekten Bull fra Trøndelag» 1976 og «Slekten Giæver» 1982. Den har den fordel at slektens historie kommer kronologisk, idet generasjonene behandles etter hverandre slik at slektens utvikling kan leses som en annen historisk fremstilling. Systematikken gir god oversikt og gjør det lett å finne frem i boken, da der i alle biografiene henvises til nærmeste ledd bakover, og fremover til etterkommerne, alle betegnet med romertall for generasjonen og vanlige tall for vedkommende person.

Hva skrivemåten av slektsnavnet Müller angår er dette en fortysket form av det norske Møller, og slektens eldste, Peder Pederssøn Muller, er i vesentlige sammenhenger navngitt med slektsnavnet Møller. Fortyskning av slektsnavns skrivemåte var i hans tid ikke usedvanlig. Peder Pederssøn Müller (ca. 1635–1714), antagelig sønn av en møller, startet sin løpebane som bissekremmer (kramkar), for å skaffe seg midler så han kunne begynne virksomhet som fastboende handelsmann.

Alf Collett i «Gamle Christiania-billeder» 1893 sier om handelspatrisiatet at flere av disse ble rike menn. «Raadmand Müller, fra hvem en sterkt forgrenet slekt henhører, efterlod sig ved sin død i 1714 70.572 Rdl. netto, en for hine tider, da en tønde byg kostet 1 ½ Rdl., en favn birkeved ½ Rdl. og en ko 3–4 Rdl. meget betydelig formue, som for en stor del bestod i sagbruk og jordegods på Romerike og i Aker og Follo, deriblandt Hvidebjørns Brug og Ljan med flere gaarde paa begge sider av Bundefjorden». I alt ervervet han mere enn 50 gårder og plasser.

Han var to ganger gift, og hadde med sin første hustru 10 barn. Meget av jordegodset fikk han med sine to hustruer. Sønnen Anthoni Müller (1678–1748) fortsatte farens virke som «negotiant» etter handelsutdannelse i England og borgerskap i Christiania fra 1703. Han var stadsmajor i borgerbevepningen i byen.

I 1709 ble han gift med Anna Collett (1690–1729), datter av kommerceråd James Collett og Karen Leuch. Fra dette ektepar nedstammer hele den agnatiske del av slekten. Det vil føre for langt i en bokanmeldelse å følge slekten gjennom alle 10 generasjonene.

Medlemmer av slekten er å finne innen handel, kunst og vitenskap, som sivile og militære embedsmenn, som sjømenn og gårdbrukere, ingeniører og skolefolk, – kort sagt innen alle bransjer som nevnes kan. I boken møter vi de kjente malerne Morten og Johannes Muller, begge representert i Nasjonalgalleriet, vi møter to professorer Müller, Jacob Worm-Müller (1834–89), og Jacob Stenersen Worm-Müller (1884–1963).

En betydelig mann var også Bernt Ulrik August Müller (1837–98), skipskaptein, reder og brukseier av Ask Mølle ved Bergen. Som kommunemann innla han seg stor fortjeneste av skole- og veivesenet. Han var to ganger gift, først med Bertha Amalie Alver, den senere Amalie Skram (1846–1905)[5] og annen gang med Anne Carine Hermansen (1863–1911).

Utgiverne har lagt stor vekt på innsamlingen av stoffet til boken, et nitid og møysommelig arbeide. Stoffet presenteres på en særdeles oversiktlig måte, idet der under hver generasjon er inntatt historiske oversikter i stikkords form med hendelser fra vedk. tidsperiode, og på hver bokside er generasjonens nummer angitt, så man er aldri i tvil om hvor i tiden man befinner seg. Inngiftede personers slektstilhørighet er også tatt med i korte petit-artikler.

Nevnes skal også det prisverdige brudd på den vanlige form i slektsbøker som følger mannslinjen, idet barn og kvinner født Müller for en stor del er oppgitt med navn og fødselsdato, for de siste tre generasjoner også barnebarn. Ulrikke S. Müller har for sin gren også tildels gitt barn av kvinner født Müller biografisk omtale.

Til slutt skal nevnes at slektsboken er en vakker bok, solid innbundet, trykt på fint papir, og med fyldige registre og rikholdig illustrert. Fem oversiktstavler følger boken som løse bilag. Slektsboken Müller er en verdig tilvekst til norsk genealogisk litteratur. Boken er til salgs v/Morten Müller, Vakåsveien 60, 1364 Hvalstad. Pris kr. 760,-.»

Referanser

  1. Schilbred, C.S. Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Hvalstad, 1986.
  2. Collett, Alf. Kjøbmand og raadmand i Christiania Peder Pederssøn Müller's efterkommere : genealogiske og biografiske efterretninger. Christiania, 1881.
  3. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet) 1951–2014.
  4. Guttorm Friis: «Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner», NST, bind 31, 1987–88, s. 91–92.
  5. Amalie Skram (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).

Litteratur

  • Schilbred, C.S. [m.fl.] (1986). Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere. Oslo –  240 s.

Eksterne lenker