Den fredrikshaldske slekt Stang (bok)
| Tittel | Den fredrikshaldske slekt Stang. Med opplysninger om den kognatiske descendens | ||
| Forfatter(e) | Stang, Thomas | ||
| Bidragsyter | Stang, Ulrich | ||
| Utgiver | I kommisjon hos Aschehoug | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1959 | ||
| Sideantall | 614 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Thomas Stang ga ut Den fredrikshaldske slekt Stang. Med opplysninger om den kognatiske descendens [1] i Oslo 1959.
Anne Olsdatter Brun hadde 3 døtre og en sønn med kjøpmann Anders Thommesen. Barna tok navnet Stang etter hennes andre ektemann, Fabian Stang d.y. (1709–1751). Sønnen Thomas Andersen Stang til Thorsø (1741–91) og hans hustru Anna Sylvia Leganger fikk mange etterkommere gjennom de to sønnene Anders, trelasthandler og skogeier på Fredrikshald (1773–1843) og sorenskriver Laurits Leganger Stang (1775–1836).
Omtaler og anmeldelser
Signaturen H. G. anmeldte Den fredrikshaldske slekt Stang. Med opplysninger om den kognatiske descendens i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1959[2]
«Stang-boken. Vår genealogiske litteratur er i disse dager blitt beriket med et nytt verdifullt verk: Den Fredrikshaldske slekt Stang, utgitt av Thomas Stang og cand. jur. Ulrich Stang. Det er den sistnevnte som har skrevet boken, som kommer i et flott utstyr med over 600 sider. Første stamtavle over familien Stang kom i 1879, forfattet av adjunkt Martin Arnesen, et beskjedent lite hefte på 55 sider. I 1905 skrev arkivar Haagen Krog Steffens en omfattende, men langt fra feilfri utgave av Slegten Stang.
Nå kommer en ny, helt selvstendig utgave. Forfatteren har brukt 4–5 år på boken, idet han bl. a. har konferert hver enkelt opplysning med kontroll av sikre kilder. Boken er utvidet ved å ta med 2 nye kvinneledd, hvorved man får slektsgrener og biografier fra mangfoldige kjente norske familier foruten den interessante og fortjenstfulle familien Stang. Boken omfatter altså også de personer hvis mor eller bestemor er født Stang.
Den omhandler bare den Fredrikshaldske slekt Stang, ikke de andre dermed ubeslektede familier hvortil bl. a. oberst Georg Stang hørte. Forfatteren mener at den eldste norske Stang, murmester Fabian Stang, som omtales i byggeregnskapene for Fredriksten 1661 kom fra Tyskland, hvor det fremdeles eksisterer Stangslekter. Denne Fabians sønnesønn Fabian Stang d.y. (1709–1751) kjøpmann og trelasthandler ble 1744 gift med Anne Olsdtr. Brun som var enke etter kjøpmann Anders Thommesen, med hvem hun hadde 3 døtre og en sønn som alle ble adoptert av stedfaren og antok dennes familienavn Stang.
Fra sønnen Thomas Andersen Stang til Thorsø (1741–91) og hustru Anna Sylvia Leganger stammer hele den nålevende store Fredrikshaldske slekt Stang gjennom de to sønner Anders, trelasthandler og skogeier på Fredrikshald (1773–1843) og sorenskriver Laurits Leganger Stang (1775–1836).
Fra Anders stammer den linje som var knyttet til forretningslivet på Fredrikshald. Til denne hørte flere av Østlandets største trelasthandlere og skogeiere. Blant etterkommerne var navnene N. A. Stang, utenriksminister C. F. Michelet, Ole A. Stang, skipsreder I. B. Stang og Mads W. Stang på Lier i Vinger. Fra Laurits L. S. kommer en rekke av våre kjente jurister og politikere. Hans sønn Frederik Stang var jo en av Norges betydeligste menn, statsminister og medlem av regjeringen gjennom en lang årrekke. Frederiks sønn var som bekjent Emil Stang, som var 2 ganger statsminister og Høires fører, ja skaper. Dennes sønn professor Fredrik Stang var også en kjent politiker og hans bror senere høyesterettsjustitiarius Emil Stang likeså på ytterste venstre fløy. Alle var høyt ansette jurister likesom deres slektning Fredrik Stang Lund og hans brødre. 3 generasjoner på rad hadde Storkors av St. Olavs Orden.
Det sier seg selv at en bok som behandler så mange kjente og fortjente kvinner og menn inneholder meget av interesse, skrevet i en flytende stil og krydret med mangfoldige anekdoter og skildringer av de enkelte personers karakteregenskaper. Boken gir også et fyldig utdrag av godseier N. A. Stangs erindringer fra Fredrikshaldske forhold i tiden 1830–60. Boken omtaler flere romantiske forhold fra Thomas Andersen Stangs noe lettsindige døtre Karen Margrethe og Elisa Caroline, Laurits Leganger Stangs svigermor Johanne Margrethe Conradis mor Christine Schmidt, som forfatteren hadde en velskrevet og leseverdig artikkel om i forrige hefte av N. S. T. og Laurits' datter utenfor ekteskap skuespillerinnen Laura Gundersen.
Likeledes omtales i et kapitel Sofie Johannesdtrs. uhyggelige giftmord på grosserer Niels Anker Stang og hans hustru Cathrine Elisabeth, f. Wiel og mordforsøket på hennes niese frk. Mathilde Wiel. Det førte til Sofies henrettelse i 1876. Boken nevner også det nære forhold mellom slekten Stang og den kjente Saugbruksforening som ble stiftet på Fredrikshald 1859. Medlemmer av slekten Stang har gjennom alle år fra Saugbruksforeningens stiftelse og fram til i dag sittet i selskapets direksjon eller representantskap, ofte i ledende stillinger der.
Boken er ubetinget velskreven og meget innholdsrik. H. G.»
Referanser
Litteratur
- (1959). Den fredrikshaldske slekt Stang. Med opplysninger om den kognatiske descendens. Aschehoug, Oslo – 614 s..