Erkebispegården i Bergen

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Erkebispegården i Bergen var en bispeborg, og erkebiskopens lokale residens i Bergen. Gården fungerte som et oppsamlingssted for landsskyld, tiende og naturalia. Gårdsanlegget er kjent senest 1309, da vi hører om sofn hærbyrgi virdulægs herra Eilifs með gudðs miskunn erkibiskups æfnis i Nidarose .[1] Trolig er anlegget fra siste halvdel av 1200-tallet.[2] Til gården hørte også en kirke, St. Clements kirken.[3]

Erkebispegården i Bergen ruvet ved innløpet til Bergen. Dens lengde var hele 60 meter, og bygget hadde minst to, kanskje tre etasjer (til sammenligning er lengden på Haakonshallen 37 meter).[4]

Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, og er omtalt flere steder, [5] [6] [7] [8] [9] men ble lagt øde etter reformasjonen.

I 1562 får vi høre at gården står og forfaller.[10] I APB får vi høre at lagtinget i Bergen ble avholdt i erkebispegården i årene 1565-1571.[11] Anlegget ligger i dag skjult under bakken, delvis under Nykirken. Kirken ble oppført på erkebispegården i 1622, og delvis bygd over deler av erkebispegården. En stor del av den øvrige bygningsmassen ble revet ved samme anledning.

Nordre del av gården ble utgravd i 1944 under ledelse av Gerhard Fischer, den Søndre del i 1953 under ledelse av Håkon Christie, og sydfløyen i 1957 under Cato Enger. En mindre utgravning er også foretatt av Siv Kristoffersen i 1980/81. Lite er kjent egentlig om erkebispegården i Bergen, og svært lite litteratur er publisert om dette bygget.

Erkebispegården i Bergen var et av de viktigste tjenestestedene for erkebiskopens tjenestemenn. (Se erkebiskopelig tjenestemann ) Av den sk. Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (OER), får vi inngående kjennskap til mannskapstyrken ved gården i perioden 1532-1536. For året 1536 foreligger det også et tilnærmet komplett regnskap. Av regnskapene fremkommer det at mannskapstyrken ved gården, sommerstid, normalt var omlag 30 sveiner. Av disse var det flere skrivere permanent stasjonert ved gården (4–7 stk.). I tillegg var det også et antall båtsmenn fast knyttet til gården.[12] Vi hører også at erkebiskopen hadde en egen ombudsmann eller befalingsmann (rådsmann ) ved erkebispegården i Bergen.

Rådsmann (Befalingsmann) ved erkebispegården i Bergen

Per Jonssønn

  • Kjent –1518- .
  • Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1518- .

Han nevnes to steder i 1518. Et sted omtales han som Per Jenssen paa erchebispens gaardt, [13] og et annet sted hører om Trwndthiemss iern som bleff køfft aff Per Ionssen in curia archiepiscopi. [14] Denne siste benevnelsen levner liten tvil om at han hadde befalingen på erkebispegården.

Jon Teiste

  • Kjent -1521-1555-
  • Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1525-1532.
  • Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1526-1531.

Nevnes første gangen i Bergen i 1525, og var da i erkebiskopens tjenete, og vi hører her om Jon Teistes regnskap. Skjønt det ikke fremkommer direkte, kan han allerede nå ha hatt befalingen ved erkebispegården.[15] I 1526 kalles han utrykkelig for erkebiskopens ombudsmann i Bergen, [16] og at dette var ved erkebispegården i Bergen, fremkommer i diplom fra 1528, der han kalles ombudsmann på erkebispegården i Bergen. [17] I 1531 avanserer Jon Teiste ytterligere, og blir erkebiskopens kjøgemester. Han nevnes som kjøgemester første gang i diplom fra 31. mars 1531, og skifter dermed i utgangspunktet tjenestested til erkebispegården i Trondheim .[18] Men allerede neste år, 1532, bryter Jon Teiste med erkebiskopen.[19] Han kalles av våpen i 1536,[20] og blir forlenet med Andenes len i 1549.[21] Han nevnes siste gang i 1555.[22]

Jørgen Jakobssønn skriver

  • Kjent –1529-1532-
  • Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1531- (?)

Han omtales i mars 1532 som den som før hadde hatt befalingen i erkebispegården i Bergen: thend Jørgen som end stwnd haffde erchebispens befaling po erchebisps gorden .[23] Jørgen har midlertidig tatt over befalingen over erkebispegården da Jon Teiste ble kjøgemester. Han må være lik den skriver Jørgen Jacobssønn som nevnes som skriver på erkebispegården i 1529-1531: I 1529: Erlig og fornumstig swendt Jørgen Jacobson, skriver på erkebiskopens gordt i Bergen ,[24] i 1530: Erlig og fornumfstig svend, Jørgen skriver ,[25] og Erlig og fornumstig Jørgen skriver ,[26] og i 1531: Ethers nadis eigenn thiænere Jørgen Scriffuere .[27]

Noen kjente tjenestemenn ved erkebispegården i Bergen

Jon Simonssønn

  • Kjent – 1528/29-1575.
  • Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn 1528/29-1537.
  • Ved erkebispegården i Bergen -1532-1536.

Jon Simonssønn tilhører de få tjenestemennene til erkebiskop Olav Engelbregtssønn som vi har noenlunde pålitlige biografiske opplysninger om. Peder Claussønn Friis omtaler han i sin Norges beskrivelse fra 1632, og forteller her at han døde 63 år gammel i 1575, og at han var født i Trøndelag, og hadde gått skolen i Trondheim, samt ble korgutt i kirken.[28] Fra kirkesang har Jon Simonssønn åpenbart gått veien videre inn i erkebiskopens tjeneste, for vi møter han allerede i 1528/29 (..diplomet er ikke sikkert tidfestet..) i erkebiskopens tjeneste sammen bla. Christoffer Trondssønn .[29] Etter opplysningene Claussen gir, er Jon Simonssønn født ca. 1512, og han var da på dette tidspunktet (1528/29) ca 16-17 år. Senere finner vi han fast stasjonert ved erkebispegården i Bergen som skriver. Han nevnes som skriver ved gården i alle årene 1532-1536.[30]. Han kan ha vært befalingsmannen på Erkebispegården de siste årene, men dette er ikke uten videre sikkert.[31] Etter reformasjonen ble Jon Simonssønn lagmann på Agdersiden .[32]

Torbjørn Gautessønn

  • Kjent –1534-1571(?).
  • Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn -1534-1537
  • Ved erkebispegården i Bergen 1535-1536.

Torbjørn Gautessønn tjente erkebiskopen i hvert fall fra 1534.[33] I 1535 får han utbetalt lønn i Bergen: Ffic pasche vj marc Jtem ffic Bergis ¼ part leist ¼ part foer Jtem fic Michaekis viij marc Jtem fic Symonis et Jude iii ½ akenn leist paa engelsk ferghe til hosse oc trøie ,[34] og det samme i 1536: Jtem fic pasche viij marc Fic Bergis ¼ part leist vj alen foer i ½ alen leist vj alen sarduch oc vj marck penning .[35] I 1537 nevnes han som en av de som skulle bli ved ”slottet”, dvs. Steinvikholmen slott .[36] Men vi finner han senere i Holland, der han mottar sveinelønn i 1537: Fic i Enchusen iiij køpmans g. Jtem fic aff Peter i Enchusen v alen suart engelst v alen grønt ffoer v quartir swart engelst ¼ part sarduc oc v riider ij march penningh.[37] Torbjørn hadde altså fulgt med erkebiskopens hovedstyrke til Holland i april/mai 1537. Det er mye som taler for at Torbjørn Gautessønn er identisk med Torbjørn Gautessønn (Dall) og som nevnes siste gang i live i 1571. Dog er dette ikke bevist.[38] [39]

Jon Kruckow

  • Kjent –1532-1539- .
  • Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1533-1537.
  • Ved erkebispegården i Bergen 1534-1535.

Jon Kruckow nevnes første gang i 1532, da faren, Johan Kruckow, anbefalte sønnen til tjeneste hos Eske Bille .[40] Jon Kruckow har trolig ikke gått i tjenesten hos Eske Bille, for allerede i 1533, er han omtalt i erkebiskopens tjeneste.[41] I 1534, og i 1535, var han stasjonert ved erkebispegården i Bergen.[42] Han deltar også i den planlagte Herredagen i Trondheim sommeren 1535, og vi ser nå at Jon Kruckow titulerers som væpner .[43] Han blir stående i erkebiskopens tjeneste også i 1536,[44] og i 1537,[45] men ikke i Bergen. Han omtales siste gang i live i 1539, i en sak som nevnes i 1599.[46].

Torstein Kusse

  • Kjent –1534-1537- .
  • Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1534-1537.
  • Ved erkebispegården i Bergen i 1536.

Han nevnes første gang i tjenestem til erkebiskopen i 1534,[47] og står i erkebiskopens tjeneste helt til 1537.[48] I 1536 tjenestegjorde han ved erkebispegården i Bergen og fikk utbetalt lønn i Bergen samme år.[49] En Torstein Kusse nevnes som væpner i 1536.[50] Men det er uklart hvorvidt han og erkebiskopens tjenestemann er samme person. Det har åpenbart eksistert flere personer med dette navnet, en Torstein Arnessønn Kusse, og i det minste, to blad Torstein Lauritssønn Kusse.[51] Kusse slekten er ellers en av middelalder slektene i Norge som det egentlig ikke er foretatt en skikkelig kildekritisk gjennomgang av.

Referanser

  1. ↑ D.N.1, nr. 122
  2. ↑ Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus” (side 163-178) (1988), side 167f
  3. ↑ Norske Magasin I, side 118
  4. ↑ Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus”(side 163-178)(1988),side 165
  5. ↑ D.N.1, nr. 122 (1309)[1]
  6. ↑ D.N.2, nr. 137(1320) [2]
  7. ↑ D.N.1, nr. 441(1376) [3]
  8. ↑ D.N.18, nr. 33 (1389) [4]
  9. ↑ D.N.1, nr. 750 (1435)[5]
  10. ↑ NRR I, side 345
  11. ↑ APB, Norske Samlinger I, side 100, 128,og 245
  12. ↑ Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (1936)
  13. ↑ NRJ I, side 110 [6]
  14. ↑ NRJ I, side 138 [7]
  15. ↑ D.N.7, nr. 613 [8]
  16. ↑ D.N.7, nr. 631 [9]
  17. ↑ D.N.8, nr. 576 [10]
  18. ↑ D.N.7, nr. 685 [11]
  19. ↑ D.N.16, nr. 549 [12]
  20. ↑ D.N.2, nr. 1120 [13]
  21. ↑ NRR 1, side 117
  22. ↑ NRR 1, side 179
  23. ↑ D.N.9, nr. 694 [14]
  24. ↑ D.N.7, nr. 669 [15]
  25. ↑ D.N.7, nr. 677 [16]
  26. ↑ D.N.7, nr. 679 [17]
  27. ↑ D.N.7, nr. 686 [18]
  28. ↑ Peder Claussøn: Norriges oc omliggende Øers sandfærdige (1632), side 91/92 [19]
  29. ↑ D.N.8, nr. 585 [20]
  30. ↑ OER side 8, 29, 48,68, 74, 89, 136, 142-144, 148
  31. ↑ L.Hamre omtaler at han var rådsmann ved erkebispegården i Bergen i 1536, L. Hamre: Norsk politisk historie 1513-1537 (1998), side 765
  32. ↑ NRR I, side 101 [21]
  33. ↑ OER side 57
  34. ↑ OER side 78
  35. ↑ OER side 102
  36. ↑ D.N.12, nr. 571 [22]
  37. ↑ OER s. 124
  38. ↑ Meddelelser fra Det Norske Riksarchiv - Bind 2 Bidrag til den norske Adels Historie (Ved H.J. Huitfeldt-Kaas) I. Familién Dahl (side 96-163)
  39. ↑ Lars Løberg: En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 1997
  40. ↑ D.N.16, nr, 548 [23]
  41. ↑ OER side 30
  42. ↑ OER side 49 og OER side 69
  43. ↑ D.N.11, nr. 614 [24]
  44. ↑ OER side 91
  45. ↑ OER s. 116
  46. ↑ NHD 1599, side 98
  47. ↑ OER side 57
  48. ↑ OER side 79, 102, 125,og 142
  49. ↑ OER side 142
  50. ↑ D.N.1, nr. 1086 [25]
  51. ↑ Aspa semninaret , side 15

Litteratur

  • Norske Magasin I (1858) [26]
  • Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (1936)
  • Ole Egil Eide: ”Nykirken og erkebispegården i Bergen- det arkeologiske materialet” (Bergen 1975)
  • Arkeo 1976, side 22-25: Ole Egil Eide: ”Erkebispegården i Bergen” (1976)
  • Siv Kristoffersen: En bygningsarkeologisk undersøkelse av erkestolens gård i Bergen (1984)(Hovedoppgave)
  • Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus” (side 163-178) (1988)

Ekstern lenke

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebispegården_i_Bergen&oldid=33402»