Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945 (bok)
.jpg) | |||
| Tittel | Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945 | ||
| Forfatter(e) | Thomas Nilsen | ||
| Bidragsyter | Bjarte Bruland | ||
| Utgiver | Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold | ||
| Utgivelsessted | Larvik | ||
| Årstall | 2015 | ||
| Sideantall | 336 s. | ||
| Innbinding | Hardback | ||
| Språk | Norsk (bokmål) | ||
| Noter | Ill. | ||
| ID | ISBN 9788283300543 | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Boken Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945 av Thomas Nilsen ble utgitt på Liv Forlag i Larvik i 2015. Boken forteller historien til de jødiske familiene som slo seg ned i Vestfold fra 1880-tallet og fremover.
Nærmere om boken
Under arbeidet med masteroppgaven om antisemittismen i avisene i Vestfold i mellomkrigstiden[1] kom forfatteren Thomas Nilsen over informasjon om de jødiske familiene og skrev ned notater om dem. Han ble oppfordret av sin veileder til å samle notatene til en bok, noe som ble fulgt opp 5 år etter at avhandlingen var ferdigskrevet. Ifølge Nilsen var det tidligere kun lokalhistoriker Egil Christophersen som gjennom boken Vestfold i krig, utgitt i 1985, hadde skrevet utførlig om jødeaksjonen i fylket. Med boken Familiene som forsvant ønsket Nilsen å gi en mer samlet fremstilling av jødisk levd liv i perioden 1880–1945.[2]
Boken kan både ses som et bidrag til historien om det norske Holocaust, men også som en slektsbok som forteller historien til de jødiske familiene i Vestfold frem til 2. verdenskrigs slutt. Av de 42 jødiske innbyggere i Vestfold kom kun 12 fra det med livet i behold. To overlevde dødsleiren Auschwitz, ni flyktet til Sverige og to var gift arisk og reddet på denne måten livet.[3]
Boken er foruten forordet og innledningskapitlet fordelt på 25 kapitler, i tillegg til etterord ved Bjarte Bruland. Boken har også noter, kilder og litteratur. Forfatteren skriver om da de første jødiske handelsmennene kom kort på besøk til Tønsberg på 1700-tallet, senere, etter at jødeforbudet ble opphevet, om de første jødiske familiene som bosatte seg i Vestfod på slutten av 1800-tallet, men som etter få år flyttet tilbake til Kristiania eller til andre byer. Videre kan man lese om de omreisende jødiske handelsmenne som dro fra gård til gård med sine varer på ryggen. Hoveddelen forteller detaljert om nye jødiske familier som bosatte seg i Tønsberg, Sandefjord og Larvik etter 1. verdenskrig, de fleste flyktninger fra tsar-Russland (hovedsakelig fra dagens Polen, Latvia, Litauen og Hviterussland). Foruten livene til de jødiske familiene tar boken også for seg temaer som antijudaisme og antisemittisme, vestfoldavisenes omtale av jødene i perioden 1918 til 1940 og under okkupasjonen, selve krigen, arrestasjonene og deportasjonene, konfiskasjonen av de jødiske boene[4] og forretninger m.m., Berg interneringsleir, Auschwitz, erstatningen etter 2. verdenskrig og de få som enten hadde kommet seg til Sverige eller overlevd Auschwitz.
Boken bygger på et rikt kildemateriale, bestående av blant annet av sekunderækilder som bøker og en rekke aviser samt arkivene Landesarchiv Baden-Württemberg, mikrofilmarkiv ved Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Sandefjord Bibliotek og Larvik Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Statsarkivet i Kongsberg og Vestfoldarkivet og en rekke nettressurser.
Slekter nevnt i boken
Jødiske slekter, inngiftede slekter og omreisende i Vestfold og som er omtalt i boken er: Basseches, Becker, Bergmann, Berkowitz, Bernstein, Damelin (Damilieu), Dante, Davidsen, Dreyfuss, Erny, Fabricius, Famborg, Fein, Feinsilber, Friedmann, Geller (Orchudesch), Gloppedal, Grobgeld, Hammer, Halbkram, Herschel, Hoel, Jaffe, Kaufmann, Koklin, Michle, Mollet, Nordahl-Olsen (Nathan, Zadig), Lahn, Levinson, Michaelis, Padrowski, Plavnik (Plawnich), Plesansky (Prydal), Rosenblom, Rotschild, Rubinstein (Rødner), Sachnowitz, Scheer, Schermann, Simansky, Slonimsky og Aasen.
Omtaler og anmeldelser
- Bjerkli, Myriam. «Strålende omtale for viktig bok om Jødefamiliene som forsvant fra Vestfold under krigen», Litteraturmagasinet.no 3. november 2015.
- Enstad, Nils-Petter Enstad. «De som forsvant», bokanmeldelse i Dagen 19. november 2015, også lagt ut på Enstads blogg. hvor lenken er hentet fra, samme dag.
Om forfatteren
Thomas Nilsen, f. 1976, kommer opprinnelig fra Andebu i Vestfold.[5] Han har skrevet masteravhandlingen Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942 ved Det telogiske Menighetsfakultet i 2010 samt boken Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945 i 2015.
Referanser
- ↑ Nilsen, Thomas. Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942. En undersøkelse av lokale antisemittiske og antijudeiske holdninger i avispressen slik de kommer til uttrykk gjennom nyhetsstoff, lederartikler, leserbrev og teologiske tekster i denne perioden, masteravhandling, Det teologiske menighetsfakultet, V2010.
- ↑ Boken, forord, s. 7.
- ↑ Masteravhandlingen, 2010, s. 7.
- ↑ Med hjemmel i lov 28. oktober 1942 om inndragning av formuer tilhørende jøder.
- ↑ «Familiene som forsvant», Byendin.no 17. februar 2016.
Eksterne lenker
- Forfølgelsen av jøder - Holocaust (HL-Senteret).
- Norske jøder (Riksarkivet).
- List of Jewish deportees from Norway during World War II (Wikipedia, engelsk).
- Mauno, Hanne. «Familien som forsvant», Dagsavisen.no 27. september 2015.
- Familiene som forsvant (Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold).