Feltmarskal Michael Numsen og hans tid (bok)
| Tittel | Feltmarskal Michael Numsen og hans tid | ||
| Forfatter(e) | Munthe af Morgenstierne, O.v. | ||
| Utgiver | Levin & Munksgaard | ||
| Utgivelsessted | København | ||
| Årstall | 1938 | ||
| Sideantall | 136s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
O.v. Munthe af Morgenstierne ga ut Feltmarskal Michael Numsen og hans tid [1] i København 1938. Slekten Numsen, som var fra Nordfriesland, kjennes fra 1600-tallet. Slekten oppnådde adelskap i 1688 og beholdt dette i tre generasjoner fremover. Et par av Corfitz Numsens døtre var inngiftet i noen norske familier (Berg, Kierulf).
Omtaler og anmeldelser
Signaturen «P.R.S» anmeldte Feltmarskal Michael Numsen og hans tid i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1937–38.[2]
«I forordet skriver forf., den kjente danske personalhistoriker O.v. Munthe af Morgenstierne at han har villet skildre en av de halvt forglemte, men fortjente embedsmenn som under eneveldet var høit skattet og ansett. Blant disse inntar Michael Numsen (1686–1757) en fremskutt plass, idet han i årene 1740-46 innehadde det betydningsfulle embede som «overkrigssekretær», d.v.s. chef for alle hærens forskjellige grener, i en tid hvor begivenhetene førte Danmark-Norge til randen av en krig med Sverige – da Sverige mistet Finnland og Kristian VI lovet å medvirke til Finnlands gjenerobring hvis kronprins Fredrik blev valgt til tronfølger. Det endte som bekjent med et fullstendig nederlag for det danske diplomati, likesom alle de militære sakkyndige med undtagelse av General Gustav Grüner bestemt frarådet felttoget, og til virkelig krig kom det jo ikke.
Forf. har vært så heldig å få adgang til arkivet på Børringe kloster som vel nærmest må betegnes som den svenske kancellipresident, grev Gyllenburgs privatarkiv, og således kunnet benytte en rekke tidligere ukjente aktstykker for tiden efter mars 1743.
Boken innledes med en oversikt over slekten Numsen, som skriver sig fra Nordfriesland, men som på grunn av manglende arkivalier ikke kjennes lenger tilbake enn til begynnelsen av 1600-tallet. Dens adelskap skriver sig først fra 1688 og den fortsatte heller ikke som sådan i mer enn tre generasjoner, men alle dens mannlige medlemmer har inntatt høie stillinger og vist fremragende dyktighet. Således var alle de mannlige medlemmer, som opnådde den fullmodne alder i alt 5, innehavere enten av Elefant- eller Storkors-ordenen.
Av norske forhold omtales det av general Arnold organiserte spionasjesystem som med datidens hjelpemidler ikke stod synderlig tilbake for de raffinerte metoder man nutildags betjener sig av.
Et par døtre av major Corfitz Numsen var inngiftet i norske familier (Berg, Kierulf) med stor efterslekt. (N.S.T. V, 84). Boken er ledsaget av en rekke smukt utførte portretter bl.a. av generalene Arnold og Gustav Grüner. P.R.S.»
Referanser
Litteratur
- (1938). Feltmarskal Michael Numsen og hans tid. Levin & Munksgaard, København – 136s..