Finnemanntallet 1686 (bok)
| Tittel | Finnemanntallet 1686 | ||
| Forfatter(e) | Opsahl, Erik | ||
| Bidragsyter | Winge, Harald | ||
| Utgiver | Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1990 | ||
| Sideantall | 274 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Professor i historie Erik Opsahl (1960–) ga ut Finnemanntallet 1686[1] i Oslo 1990.
I reskript av 5.des. 1685 ble visestattholder i Norge Just Høeg (1640–1694)[2] pålagt å sørge for at fogd, sorenskriver og seks lagrettemenn satt opp manntall over skogfinner i hvert fogderi. Skogfinnene var kommet over fra Värmland på 1600-tallet og drev svedjebruk i norske skoger, noe som forårsaket klager fra kjøpstedene og allmuen i Kristiania lagdømme. Manntallet omfatter menn, kvinner og barn, og gir informasjon om f.eks. hvor familiemedlemmene kom fra, om det var klager fra bønder på skogfinnen, om han eide rydningsplassen og om han gikk i kirke og på tinget.
Det bevarte manntallet finnes i Riksarkivet, i Danske Kanselli, Skapsaker, Skap 15 pakke 125 B. Det er en del lakuner i materialet, og for Trøndelag gjelder det at manntallet omfatter sørsamer. Boken har kart og dessuten sak-, stedsnavn- og personregister.
Omtaler og anmeldelser
Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Finnemanntallet 1686 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1991–92[3]
«Det såkalte finnemantallet kom i stand efter reskript av 5.12.1685. Efter dette skulle fogder og sorenskrivere besørge at det ble tatt opp et manntall over «alle slags Finner» i hvert fogderi i landet. På denne tiden var det alt et par mannsaldre siden de første finnene hadde kommet hit til landet fra Värmland der de hadde oppholdt seg fra 1580-årene. Manntallet skulle omfatte navnet på hver finne, samt opplysninger om husstanden, om de oppholdt seg lovlig på stedet de bodde, om bøndene på stedet hadde nytte eller skade av dette m.m.
Hensikten med manntallet var nok først og fremst at man ville få en kontroll over de såkalte skogfinnene, som efter sin gamle tradisjon praktiserte sin egen åkerbruksform, det såkalte svedjebruket. Dette hadde medført stor pågang på skog, og hadde ført til mange klager.
Det foreligger idag 26 slike besvarelser på reskriptet. De fleste av disse dreier seg om distrikter langs svenskegrensen fra Odalen og til og med Elverum, videre fra sentrale deler av Østlandet. En hel del lister er uten interesse da de angår distriktet der ingen finner holdt til.
Som eksempel på hva man kan finne ekstraheres her et par eksempler fra Asker og Enebak:
- «Jørgen Jacobsøn Føed i Findland i Krimsogn, hans Qvinde er oc Findsch Føed, hafver trej børn, dend Eene hans Søn er Reserve Soldat vnder Captein Rasmus Olsøn boer i Asker sogn paa en gaard Kaldis berrig ..... »
- «Peder Mathiessøn er 50 aar, Er fød vdi Suerig vdj Ørebrusslehn, af Finsche forældre, Er for 23 aar siden kommen her til landet, og først opholt sig vdj Mangen i Urschoug vdj 5 aar.. .. »
Dette er bare begynnelsen. Omtalen er i de fleste tilfelle betydelige lengre. Boken er avgjort av stor kulturhistorisk betydning, men den vil også være av interesse for folk som har forfedre fra områder med finsk innvandring. Den har både navn- og sakregister og dertil et stedsnavnsregister. Det er viktig at slike kildeskrifter blir trykt og gjort derved gjort tilgjengelig for flere. Den føyer seg pent inn i rekken av utgaver av kildeskrifter som Kildeskriftinstituttet gjennom årene har besørget utgitt. Vi får håpe at denne utviklingen kan fortsette også efterat instituttet fra 1.1.1991 ble innkorporert som en del av Riksarkivet. P.S.»
Referanser
Se også
Eksterne lenker
- Skogfinner (Lokalhistoriewiki).
Litteratur
- (1990). Finnemanntallet 1686. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo – 274 s.