Fleischer (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjoldtegning i moderne stil fra Norske slektsvåpen (1969), s. 97.

Slekten Fleischer stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var «Ratsherr» (rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.[1]

Slekten innvandret til Norge med sønnen Tobias Fleischer (ca. 1630–90), som hadde ulike stillinger ved hoffene i Oldenburg og Hannover før han i 1685 ble beskikket som protokollfører i bergkommisjonen på Kongsberg. Etterslekt i Danmark. Broren Philip Fleischer (1635–81), som blant annet var i hollandsk og dansk tjeneste, var gift med Marie Margarethe Kieszer (d. 1712). Hans sønn Herman Reinhold Fleischer (1656–1712) er stamfar til den nålevende Fleischer-slekten gjennom sønnene kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763) (Jarlsberglinjen), etatsråd Johan Seckman Fleischer (1702–1789) (Bergenhuslinjen) og etatråd Baltazar Seckman Fleischer (1703–1767) (Smålenslinjen).

Fleischer’s Hotel

Johan Seckman Fleischer, som ble født i 1702 i Dragsholm, Sjælland, tok avskjed fra den danske marinen som secondløytnant i 1724, studerte jus og ble i 1733 utnevnt til sorenskriver på Voss. Ifølge Fleischer's Hotell slo «sorenskriver over Voss, Hardanger og Lysekloster» Fleischer seg ned på Voss først i 1760 da han kjøpte gården Grovendal. Tidligere hadde han bodde på Hesthammer i Kinsarvik. Fleischer, som døde på Voss i 1789, var gift med Catharina Geelmuyden (1705–1774), som han fikk 11 barn med. En av hans sønner, Michael Fleischer (1747–1814) tok også juridisk embetseksamen og ble sorenskriver over Indre Sogn og Nordre Bergenhus amt, mens sønnedatteren Karen Henriette Fleischer (1789–1861) ble gift med baron Christian Henrik Hoff-Rosenkrone til baroniet Rosendal.[2]

Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.[3]

Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje

Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790–1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630–1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.[4]

Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816–1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.

Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.[5] I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.[6],[7]

Slektsvåpen

Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.[8]

Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.[9]

Kjente medlemmer

  • Andreas Fleischer (1878–1957), biskop.
  • August Konow Fleischer (1841–1931), jernbaneingeniør, sønn av hoffsjefen.
  • Carl August Fleischer (f. 1936), jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
  • Carl Gustav Fleischer (1883–1942), generalmajor.
  • Hans Kirkgaard Fleischer (1803–84), generalløytnant og hoffsjef, sønn av eidsvollsmannen.
  • Julius Christian August Fleischer (f. 1907–), ambassadør, onkel til professor Carl August Fleischer.
  • Nanna Fleischer (1862–1946) og Agnes Fleischer (1865–1909) (søstre), grunnleggerne av arbeidet for Norges vanføre.
  • Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalløytnant, eidsvollsmann, statsråd.

Referanser

  1. ↑ Fleischer, C.J. Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936, Oslo, 1937, s. 17.
  2. ↑ Ebbing, Nanna. Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss, Voss, 1995, s. 10–11.
  3. ↑ Nettsiden Fleischer’s Hotel. Om hotellet, jf. Fleischer:1937, tavle 3.
  4. ↑ Fleischer, C.J. Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936, Oslo, 1937.
  5. ↑ Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på NSFs sørver som pdf-fil, med noen rettelser.
  6. ↑ Det vises til 1985-dokumentet for detaljer.
  7. ↑ Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.
  8. ↑ Norske slektsvåpen, side 97.
  9. ↑ Eidsvollsmennene – Hvem var de?, s. 265.

Litteratur

  • Bjønnes, Anders mfl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografi av eidsvollsmannen, hans nære slekt og bilde med omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. utgave 1976), side 97.
  • Cappelen, Hans: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467
  • Ebbing, Nanna. Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss, Voss, 1995.
  • Fleischer, C. J. Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936, Oslo, 1937.
  • Fleischer, Johan Seckman. Etatsraad Johan Seckman Fleischers Efterretninger om sine Forfædre og sig selv, København, 1788.
  • Fleischer, Otto. «Johan Diderich Fleischer's ansøgning om erstatning for uforskyldt tab av generalauditørchargen i Norge», NST (1953), s. 37–47.
  • Lengnick, J.C.L. Tavle, 1845 (Trykt tavle av genealogien over Fleischer-slekten, jf. Fleischer:1936, s. 5.)
  • Lånkan, Kjersti Blehr. "Solgte kirken og satset på hotell (og kona går igjen på rom 407)", Aftenposten Historie 8/2015, s. 136–139.
  • Ostermann, Hother. «Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi», NST 4 (1933), s. 97–118.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Fleischer_(slekt)&oldid=37669»