Gerhard Schønings våpenbok
Gerhard Schønings våpenbok er et tegnet manuskript fra 1700-tallet. Våpenboken befinner seg nå i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Den berømte historikeren Gerhard Schøning (død 1780) samlet hele 268 våpenskjold fra personer og slekter. Han baserte seg på Iver Hirtzholms våpenbok med 211 våpen, men føyde dessuten til 57 våpen fra flere andre kilder.
Gerhard Schønings våpenbok er trykt og utgitt i 2013 av Harald Nissen og Terje Bratberg med tittelen: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende. Bokens person- og slektsopplysninger er sterkt kritisert i bokanmeldelsen i Genealogen nr. 2/2014.[1]
Våpentegningene
Våpentegningene i Schønings bok er i farger og har et profesjonelt preg med figurene gjengitt i en god utnyttelse av skjoldflatene. De heraldiske metallene gull og sølv, er som vanlig gjengitt i gul og hvit eller gråaktig farge. Et spesielt særtrekk er at våpnene er gjengitt uten sitt tradisjonelle ytre utstyr med hjelm og hjelmklede. Hjelmtegnene er satt rett på øverste, vannrette skjoldkant. Dermed har våpenavbildningene fått med det vesentlige i våpnene, og det på en effektiv og forenklet måte.
Schønings kilder i kritisk lys
Schøning kjente trolig også Nicolas Berghs våpenbok. Iallfall har Schøning med både Bergh og de andre våpnene fra Rustung-kretsen som er sentral i Berghs bok. I den trykte utgaven av Schønings bok står det på side 340 at Colds våpen finnes i Nicolas Berghs våpenbok. Det står ikke at både Bergh-våpenet og de andre våpnene også er med der, eller at disse våpnene er kommentert av Haagen Krog Steffens i boken Slægten Aall (1908).
Den trykte utgaven av Schønings våpenbok nevner ikke Hallvard Trættebergs store bok Borg i segl, mynt og våpen (Oslo 1967). Den kunne ha vært referert bl.a. under omtalen på side 224-225 av jarlen Alv Erlingsson. Både Schøning og Hirtzholm har et feilaktig våpen for jarlen. Trætteberg drøfter i sin bok både segl og mulige våpen for Alv Erlingsson. I tillegg har Trættebergs bok flere andre tegninger og omtaler av norske personvåpen fra middelalderen.
Schøning hentet opplysninger også fra uidentifiserte kilder. Et eksempel er omtalen av våpenet som han påstår er fra Gregorius Dagsson (død 1161). Våpen og omtale av Gregorius er i den trykte boken side 80-81, 164-165 og 251-252. Schønings påstand om Gregorius skulle hatt et våpen, noe som ville ha vært et av Norges første personvåpen, er ikke bekreftet i kilder fra middelalderen. I Hirtzholms våpenbok har våpenet nr 102 uten noen tekst. Dansken Frederik Rostgaards norske våpenbok (fra 1687-88) har som nr.200 et lignende våpen, men skriver "Findis ingen nafn hoes".
Gregorius Dagssons påståtte våpen er imidlertid med i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne, som ble utgitt i København 1787-1813. Der er våpenet med navnet «Dagson» og en påstand om at det tilhørte «Orm Dagson som faldt med Kong Ingi Baardsen 1138.» Med rettelse til fornavnet Gregorius, står lignende opplysninger også i et håndskrift fra dansken Oluf Bang (død 1783) («Ole Bang»): En gammel fortegnelse på den norske adel. Håndskriftet finnes i Rigsarkivet, København, og en navneliste, med bl.a. Gregorius, er lagt ut på Vigerusts nettsider. Adelsleksikonets feil opplysninger ble videreført i det store internasjonale samleverket av J. B. Rietstap, Armorial général (1884), bind 1 side 503, der våpenet er blasonert (beskrevet) på fransk. Trolig er Dagsson-våpenet en sammenblanding med det nokså like våpenet til den såkalte Biskopsætten, også kalt Manvik-ætten eller Tore Håkonssons ætt, som er segl nr. 27 og 274 i H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
Referanser
- ↑ Setsaas, Johan Marius. «Schønings våpenbok. Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2, 2014, s. 45–51.
Litteratur
- Cappelen, Hans «Ikke Gregorius Dagsson», Våpenbrevet nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015. Artikkelen litt justert i Ætt og Annet nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, s. 37–38
- Cappelen, Hans. «Noen norske våpenbøker», Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, s. 84-88.
- Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen mfl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950 med bl.a. våpensegl
- Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne, København 1787-1813 med flere norske våpen fra middelalderen
- Nissen, Harald/Bratberg, Terje. Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013.
- Setsaas, Johan Marius. «Schønings våpenbok. Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, s. 45–51.
- Steffens, Haagen Krog: Slægten Aall, Christiania 1908 med kommentarer til Nicolas Berghs våpenbok.
- Trætteberg, Hallvard: Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 med bl.a. Biskopsætten
- Trætteberg, Hallvard. Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967, med bl.a. jarlen Alv Erlingsson og Tore Håkonsson av Biskopsætten