Gude (slekt)
Den norske slekten Gude (Gudden, Gode) stammer fra Ditmarsken i Nordtyskland, der det eldste kjente medlemmet av slekten, Nicolaus Gude (1624–1696), var født. Han ble fastboende i Bergen, mens den eldste sønnen, rittmester og toller Nicolaus Gude (d. ca. 1720), hele sitt liv bodde i Danmark. Med dennes femte barn og andre sønn, skolebestyrer Hans Gude (d. 1755), kom slekten til Norge for annen gang. Han kom til Østlandet i 1720-årene og tok borgerskap i Fredrikshald i 1726. Alle medlemmer av Gude-slekten stammer fra Hans Gude.[1]
Fra en yngre bror av Hans Gude, Ernst Albrecht Gude (1701–1769), stammet en Trondheims-gren som døde ut i mannslinjen på slutten av 1700-tallet.[2]
Kjente medlemmer
Hans Gude (d. 1755) var tippoldefar til maleren Hans Fredrik Gude (1825–1903).[3] Dennes sønn, minister Ove Gude (1853–1910), var morfar til filmregissøren Ivo Caprino (1919–2001). En bror av Ove var maleren Nils Gude (1859–1910).[4]
Rendsburg-slekten Gude
Ifølge tradisjonen skal den norske slekten Gude stamme fra en av de tre rendburgske brødre Gude, som fikk adelsbrev i 1581 av den tysk-romerske keiser Rudolf II som de var i tjeneste hos. Tradisjonen sier ikke spesifikt hvem av brødrene – Thomas, Peter eller Claus – den norske slekten skulle ha stammet fra.[5]
Ifølge Jansen: 1940,[6] er det ikke funnet noe bevis for en sammenheng mellom den norske slekten og de rendburgske Guder, som stammer fra borgermester Peter Gude (d. 1496), og som hadde flere sønner.
I Magda Gudes bok finnes det opplysninger om enkelte spredte bærere av navnet Gude som har levd i Norge uten kjent forbindelse med den Hans Gude-etterstammende slekt. Se også Jansen:1940.[7]
Våpen
Det av familien Gude mest benyttede våpen, som kan beskues i familiekapellet i St. Marien kirke i Rendsburg, beskrives i Gude: 1935,[8] som følger: «Skjoldet er ved en treradsjakktavlet bjelke av rødt og sølv tverdelt i 2 felter, hvorav det øverste er blåt og det nederste guld. I det øverste en halv opspringende løve med tre haler (sigter til de 3 i 1581 adlede brødre), i det nederste 3 (2 : 1) blå roser. Kronet hjelm; på hjelmen en halv opspringende guldløve med 3 haler, mellem 2 av blåt og guld tverdelte ørnevinger, hver belagt med en treradsjakktavlet bjelke av rødt og sølv.»
Et annet våpen benyttet i 1597 av Peter Gude og i 1603 av Claus, Michel, Joachim og Thomas Gude, skiller seg fra ovennevnte våpen kun ved at løven i skjoldet er gående, og at løven over den kronede hjelm er i «en face». Farvene er de samme.[9]
Ifølge Jansen: 1940[10] er våpenmerket som ble anvendt i den gamle rendburgske slekt benyttet av enkelte medlemmer av slekten Gude i Norge, uten at det kan ettervises hvor langt tilbake denne bruken går.
Familielegat
«Docent Theodor Landmarks og hustru Elise, født Gudes familielegat» ble stadfestet av Sosialdepartementet 26. mars 1917, og er gjengitt i Jansen: 1940.[11]
Familiegravsteder
Det finnes blant annet en større familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo[12] samt på Rødenes kirkegård.[13]
Referanser
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 7, 20-21 og 31.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 174 og 179.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 24, 42 og 66.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 66 og 80.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 9.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 8.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 12, fotnote 2.
- ↑ Gude, Magda. Oplysninger om slekten Gude, Oslo 1935, s. 9.
- ↑ Gude, Magda. Oplysninger om slekten Gude, Oslo 1935, s. 10.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 8.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 183–186. I informasjonen om utgiveren innledningsvis i boken brukes det apostrof i legatnavnet, men ikke i gjengivelsen av legatet bakerst i boken.
- ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 12288.
- ↑ Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 186.
Litteratur
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Finne-Grønn, S.H. «Slekten Gude», leserinnlegg i Aftenposten 26. april 1941 nr. 191, kommentar til Ebba Jansens bok.
- Gude, Magda. Oplysninger om slekten Gude, Oslo 1935.
- Gude, Magda. «Slekten Gude i Norge», leserinnlegg i Aftenposten 6. mai 1941 nr. 206, motsvar til Finne-Grønns innlegg nevnt over.
- Hauch-Fausbøll, Th. «Lidt om den norske Gren af Familien Gude», Personalhistorisk Tidsskrift, 4. Række, 6. Bind, 1903, s. 233–236.
- Jansen, Ebba. Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940.
- «Nytt lys over gamle slekter. Norsk Børke-ætt og fremmede Guder», artikkel i Aftenposten 19. juni 1936 nr. 302, s. 6. Omtaler Magda Gude (1872–1964) sin bok fra 1935.
- Schøller, C.E.A. «Endnu lidt om den norske Gren af Familien Gude», Personalhistorisk Tidsskrift, 5. Række, 2. Bind, 1905, s. 335–336.