Herjedalen

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Herjedalen (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ulikt Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en ”tendens” til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok tapte Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært noe forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte geistlig under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ulikt Jemtland, geitslig under erkebiskopen i Nidaros gjennom hele middelalderen. Et av de 24 kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme , var Sveg kannikegjeld i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen entydige opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A.Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde felles lagmann , men hvert sitt lagting , og at landskapene utgjorde hvert sitt syssel.[1] Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.[2] Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.[3] Men, det kan se ut som om dette har endret seg etter 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.[4] Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.[5]


Fra 1464 utgjorde Herjedalen en forlening sammen Stjørdal og Selbu, og som med et par avbrudd, lå under slekten på Austråt frem til 1541.[6] Herjedalen betegnes som eget len i 1531.[7] I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.[8] Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.[9]

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene neppe er befolket fra Norge.[10] For de vestligste delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.[11] [12] For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den sørligste delen av Herjedalen, Lillherdal, viser i alle måter en tilknytning til Østerdalen, og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området Trysil og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .[13] [14]

Kartleggingen av oldtidsfunn i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.[15] Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det påfallende at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i Trøndelag.Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.[16]

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker slik vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til Nordland , Østerdalen, Hedemark og til flere steder på Østlandet for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig lite utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de tidligere norske landskapene Herjedalen, Jemtland, Idre og Särna eller Båhuslen, behandlet av Oluf Rygh i hans Norske Gaardnavne. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen komplett oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok "Härjedalens ortnamn och bygdesägner", og som i det minste inneholder en "grov overikt" over mange av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen Tore Hermundsson Vigerust startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å kartlegge Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside starten på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.[17] En viktig underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden Gårder i Herjedalen , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over navnegårdene i landskapet.

Navnet Herjedalen menes å være avledet av Herjulv ”Hornbryter”, den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het Herjardalr.[18] Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i "Annaler for nordisk oldkyndighed" [19] Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: Heriardal (1273).[20] Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen Herdal seg, evt. med "j"; Herjedal.[21]


Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i "reformsatsen" ) inndelt i to sogn: Sveg sogn med anneks kirkene Elvros, Lilleherdal og Hodal, Hede sogn med aneks kirkene Tennes og Vemdalen. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.[22] Se for øvrig underkategorien Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen.

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre tinglag i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.[23] Se for øvrig underkategorien Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med Funesdalen , Hede med Vemdalen og Hedeviken , Sveg med Lillherdal, Elfros og Øvre hogdal .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som bare Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

Se også

Referanser

  1. ↑ P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [1]
  2. ↑ Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [2]
  3. ↑ Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [3]
  4. ↑ D.N.14, nr. 80.(1450) [4]
  5. ↑ NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [5]
  6. ↑ I 1464, fikk Henrik Jenssønn (Gyldenløve) overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[6]]
  7. ↑ NRR I, side 28. [7]
  8. ↑ NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [8]
  9. ↑ NRR VIII, side 370. [9]
  10. ↑ Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [10]
  11. ↑ Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [11]
  12. ↑ Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [12]
  13. ↑ Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037
  14. ↑ Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [13]
  15. ↑ Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [14] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra Tydal.(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en vesentlig større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136). Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester” (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna fra Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest.
  16. ↑ Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [15]
  17. ↑ Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [16]
  18. ↑ P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [17]
  19. ↑ Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [18]
  20. ↑ JHD I, nr. 2
  21. ↑ F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [19]
  22. ↑ Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [20]
  23. ↑ Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [21]

Litteratur: Kildeutgaver

  • Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)
  • Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)
  • C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [22]
  • Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [23]
  • Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).
  • Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)
  • Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).
  • NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [24]
  • NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [25]
  • Tore H Vigerust. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [26]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [27]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [28]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [29]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [30]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

Øvrig litteratur

  • Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)
  • A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [31]
  • L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
    (uttdrag)
  • Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [36]
  • Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [37]
  • Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [38]
  • Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [39]
  • P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [40]
  • Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [41]
  • Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [42]
  • Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [43]
  • O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [44]
  • Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)
  • Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [45]
  • Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [46]
  • Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)
  • N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)
  • Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)
  • Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).
  • Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).
  • Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).
  • Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [47]
  • Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [48]
  • F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [49]
  • F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [50]
  • Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [51]

Eksterne lenker


--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Herjedalen&oldid=19511»