Koefoed (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Koefoed er en opprinnelig dansk slekt som stammer fra Bornholm. Slekten kan føres sikkert fram til Mads Jensen Koefoed (ca. 1444–1518) som var handelsmann på Bornholm. Men slekten sies også å være beslektet med den tyske slekten Covot. Hans oldebarn Hans Madsen Koefoed (ca. 1550–1623) eide Blykobbegård på Bornholm. Hans barnebarn Jens Pedersen Koefoed (1628–1691) ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Hans tippoldebarn, Hans Jacob Koefoed (1785–1870) sine sønner ble i 1903 opptatt i den danske adel. En sønnesønn av ham, Einar Laurentius Kofoed (1875–1963), bosatte seg i Norge og har etterslekt her. En annen gren stammer fra Hans Madsen Koefoeds tippoldebarn Hans Hansen Koefoed (1681–1723) som bosatte seg på Bragernes.

Slektsoversikt

1. Mads Jensen Koefoed (ca. 1444–1518). Handelsmann, født på Hasle og eide Lille Næslegaard på Bornholm. Gift med Elisabeth Olufsdatter (ca. 1453–1481). (4 barn.)[1]

2. Jens Madsen Koefoed (1481–1519). Tjente hos erkebiskopen, ble for sin innsats mot plyndring fra Hanseatene adlet av erkebiskopen i Lund 14. juli 1524. Gift med Johanne Thygesdatter. (7 barn.)[2]

3. Mads Jensen Koefoed (ca. 1513–1552). Borgermester i Rønne på Bornholm. Gift 1 med Gunhild Hansdatter Uf (ca. 1513–1550) Datter av Hans Olufsen Uf (1510–1574) og Anne Hansdatter Myre (ca. 1510–1536). (2 barn.) Gift 2 med Johanne Jensdatter Myre (ca. 1520–1546), datter av Jens Hansen Myre (ca. 1490–1575). (Ingen barn.)[3]

4. Hans Madsen Koefoed (ca. 1550–1623). Eide Blykobbegård på Bornholm.[4] Han skal ha vært gift med en datter av Margrethe Jacobsdatter von Schinckel og en Claus Kames/Köller.

5. Peder Hansen Koefoed (1598–1648). Kaptein, senere først rådmann og sist Borgermester i Rønne. Han ble velstående og ble en stor jordgodsbesitter, han var med på å overgi Bornholm til svenskene og ble derfor landsforvist. Gift 1619 med Elisabeth Madsdatter Ravn (d. 1685) (15 barn).[5]

6a. Jens Pedersen Koefoed (ca. 1628–1691). Offiser, ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Gift 1653 med Margrethe Sandersdatter Lesler (1635–1678). (10 barn.) Gift 1680 med Elisabeth Gabrielsdatter Akeleye (f. 1654) (1 datter).
7. Jørgen Jensen Koefoed (1667–1709). Gift med Cathrine Jochumsdatter Thiesen.
8. Jens Jørgensen Koefoed (1698–1760). Gift med Christiane Cathrine Lohmann.
9. Peder Jensen Koefoed (1749–1812). Gift med Frederikke Cammermeyer.
10. Hans Jacob Koefoed (1785–1870). Høyesterettsassessor og generalauditør. Gift med Johanne Louise Rottbøll.
11a. Jens Laasby Rottbøl Koefoed (1832–1913).[6] Opptatt i den danske adel i 1903. (1. gren i DAA)
11b. Vilhelm Ferdinand Koefoed (1837–1930).[7] Opptatt i den danske adel i 1903.(2. gren i DAA)
12. Einar Laurentius Kofoed (1875–1963). Bosatte seg 1906 i Bergen og har etterslekt i Norge.
6b. Hans Pedersen Koefoed (ca. 1630–e.1673). Toller, senere Rådmann og Borgermester i Rønne. Han var med på å overgi Bornholm tilbake til Danmark. Gift med Mette Absalonsdatter Bagge (d. 1690). (7 barn.)[8]
7. Hans Hansen Koefoed (ca. 1655–1728). Kaptein, eier av Store Myregaard som han arvet etter sin farmor. Gift med Catharine Christensdatter (1655–1737). (7 barn.)[9]
8. Hans Hansen Koefoed (1681–1723). Han bosatte seg på Bragernes, der han arbeidet som skipskaptein i det Dansk Ostindiske kompani.[10] Gift 1713 med sin kusine Mette Elisabeth Pedersdatter Koefoed (1692–1773). Hun var datter av Overvisitør i tollvesenet på Bragernes Peder Hansen Koefoed (1650–1724) og Anna Samuelsdatter Frende (ca. 1674–1732)[11]
9a. Hans Hansen Koefoed (1720–1796). Gift med Christence Bentsen (1729–1807).
9b. Anne Cathrine Koefoed (1722–1792). Gift 1746 med klokker på Kongsberg Søren Andersen Falch (1714–1791).[12]

Slektsvåpen

En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....[13] Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet (Eldste avskriften er fra ca 1691-1692.)[14] Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.[15][16]

Referanser

  1. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 45.
  2. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 44-45.
  3. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 43.
  4. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 43.
  5. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42-43.
  6. ↑ Danmarks Adels Aarbog, 2006–2008, s. 248.
  7. ↑ Danmarks Adels Aarbog, 2006–2008, s. 248.
  8. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42.
  9. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 41.
  10. ↑ Dansk Demografisk Database: Dansk Ostindiske Personalia og Data
  11. ↑ Arthur Skjeldrup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 40–41.
  12. ↑ Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 31-35, 39-40.
  13. ↑ Rigsarkivet: Koefoed, Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.
  14. ↑ Slekten blir nevnt som adelig i Dansk Adelsleksikon for 1878. Men i en anmeldelse skrevet av H. R. Hiort-Lorenzen og Anders Thiset: Danmarks Adels Aarbog. 1884. Første Aargang. Kjøbenhavn. (XXIII + 364 SS.)", Historisk Tidsskrift, 4. række, 5. bind (1883-1884), mente C.F. Bricka å kunne bevise at adelsbrevet var et falsum produsert på 1600-tallet. Se også: J.A. Jørgensen: Væbnere, Adel og Frimænd Paa Bornholm, Rønne 1905.
  15. ↑ Norman Lee Madsen. The Kofoed family of Bornholm
  16. ↑ Normann Lee Madsen: Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Koefoed_(slekt)&oldid=36597»