Koren (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpen (merke) for slekten Koren.
Foto: (@) Slektsrådet for slekten Koren.

Slekten Koren har som stamfar Henrik Koren (f. i Delmenhorst (Niedersachsen) ca. 1680, d. i Bergen 1664, begravet 6. mars 1664), som fikk borgerskap som kjøpmann i Bergen i 1614. Han var gift i Bergen med Margrethe (Mari) Jacobsdatter (Dischingtun?), antagelig født i Bergen og død der etter 1645, datter av Jacob Jacobsen (Dischingtun?). Minst 5 barn.[1]

Ett av tipptippoldebarna var eidsvollmannen og sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren, døpt 29. juli 1764 i Domkirken i Bergen, d. Ullensvang 8. oktober 1854; g. Sogndal 24. februar 1796 med sin kusine Magdalena Margaretha Christie, f. Orninggård, Stord 22. mai 1767, d. Helleland, Ullensvang 24. mars 1842, datter av sogneprest David Werner Christie og Sara Cornelia Koren.[2]

Våpenskjold

Eidsvollsmannen Arnoldus von Westen Sylow Koren satt et segl med våpenskjold på Grunnloven av 17. mai 1814. Det er i klassisistisk stil og har bl.a. blomsterranker i stedet for hjelmklede. Våpenet har i skjoldet et berg med tre grantrær ved siden av tre kornaks fra jorden og under en sol. Som hjelmtegn er det en jernkledt arm som svinger en hammer.[3]

Minister Finn Koren fremla ved et familiemøte i 1946 et utkast til et nytt slektsmerke (våpen), basert på ulike segl brukt i slektens historie. Merket (våpenet) er beskrevet slik: Felt nr. 1: Gyldne kornaks på blå bunn. Felt nr. 2: Springende gylden ulv på rød bunn. Felt nr. 3: Tre gyldne bjelker på rød bunn. Felt nr. 4: Gyldent kornnek på blå bunn. Hjerteskjold: Panseret arm med hammer i sølv på sort bunn. Hammerens skaft av gull. Hjelmtegn: Panseret arm med hammer i sølv (skaftet av gull), omgitt på hver side av et rødt banner med gullkanter og gyldent Andreaskors.[4]

Kjente medlemmer av slekten

  • Arnoldus von Westen Sylow Koren (1764–1854), eidsvollsmann.
  • Daniel Bremer Juell Koren (1858–1948), stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Lister og Mandal fra 1907, fylkesmann i Vest-Agder 1918–1928. Sønn av sogneprest Christian Wilhelm Koren.
  • Finn Koren (1875–1966), diplomat.
  • Wilhelm Frimann Koren (1723–1788), jurist, bl.a. amtmann i Trondhjems amt og stiftamtmann i Trondhjems stiftamt 1783–1786.

Navnesak

  • «1209. Dom af 27 August 1895 i Sag 1011/94. Tvist om Indstevntes Ret til at bære Familienavnet «Koren». Tvangsmulkt ikke anvendt. Udtalelser om uægte Børns Navn. Optaget i Rtst. 1897 Side 44–46.»[5]

Gravsteder – galleri

  • Gravminnet til stiftamtmann Wilhelm Frimann Koren (1723–1788), Store kirkegård ved Holmens kirke, København.

    Gravminnet til stiftamtmann Wilhelm Frimann Koren (1723–1788), Store kirkegård ved Holmens kirke, København.

Referanser

  1. ↑ Johnson, Gudrun. Slekten Koren, Oslo: Bokstuas Forlag – Leif F. Koren, 1941, bind I, s. 1.
  2. ↑ Johnson, Gudrun. Slekten Koren, Oslo: Bokstuas Forlag – Leif F. Koren, 1941, bind I, s. 50.
  3. ↑ Eidsvollsmennene – Hvem var de? s. 261.
  4. ↑ Korenposten nr. 3, mars 1949, s. 2.
  5. ↑ Siewers, V.H. (utgiver). Domme og Kjendelser ved Kristiania Byret i borgerlige Retstrætter, Anden Samling 1892–1900, Første del: Systematisk ordnede Uddrag af Domme og Kjendelser, Kristiania: Jacob Dybwads Forlag, 1903.

Litteratur

Generell litteratur

  • Høibo, Gudrun Johnson. Slekten Koren, bind III (supplementsbind), Oslo, 1975.
  • Johnson, Gudrun. Slekten Koren (bind I og II), Oslo: Bokstuas Forlag – Leif F. Koren, 1941.
  • Koren, Otto Mørch. Statistisk oversikt over slekten Koren, Oslo, 1950.
  • Koren Petter Ulrik mfl. (Slekten Korens Råd). Slekten Koren, bind IV (supplementsbind), Bokstuas forlag, Oslo, 2003.
  • Koren-Posten. Organ for slekten Koren, utgitt 1947–1998, deretter gikk man over til hjemmeside.
  • Wiesener, Anton Mohr. «Bergensslektene Koren og von Rechens eldste ledd», NST 6, 1937, s. 6–18.

Enkeltpersoner

Slektsvåpen

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Koren_(slekt)&oldid=31112»