Kronprinsesse
Kronprinsesse er tittelen som tradisjonelt brukes for en kronprins' ektefelle.
Frem til den norske grunnloven ble endret 29. mai 1990 for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 om kongelige titler slik:
 | Nærmeste Tronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.[1] |  |
Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014:
| Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.[2] | |
På nynorsk:
| Kongen gjev føresegner om titlar for dei som har arverett til krona.[3] | |
Når en kronprins eller prins giftet seg med Kongens godkjennelse fikk ektefellen automatisk ektemannens tittel og rang (kronprinsesse eller prinsesse). Men endringen i 1990 medførte at tittelen kronprins, som med andre titler for arveberettigede medlemmer av kongefamilien, heretter måtte gis ved særskilt vedtak, noe som ble gjort i 1991 for Haakon etter at Harald ble konge. Dermed ble Mette-Marit Tjessem Høiby kronprinsesse da hun giftet seg med kronprins Haakon i 2001. Det er dermed foreløpig et åpent spørsmål hvilken tittel prinsesse Ingrid Alexandra, som er først i tronfølgen etter sin far, vil få når kronprins Haakon blir konge. Man kan dog tenke seg at det norske kongehuset vil følge i det svenske kongehusets fotspor og gi Ingrid Alexandra tittelen kronprinsesse. Daværende prinsesse Victoria, f. 1977, fikk tittelen kronprinsesse i 1980 da endringene i Successionsordningen, som medførte kvinnelig arverett, trådte i kraft.[4]
Et slikt vedtak vil medføre at tittelen kronprinsesse kan enten betegne ektefellen til en kronprins eller den som er nærmeste tronarving.
Norges kronprinsesser fra 1905
- Märtha (1901–1954), Norges Kronprinsesse 1929–1954.
- Sonja (1937–), Norges Kronprinsesse 1968–1991.
- Mette-Marit (1973–), Norges Kronprinsesse 2001–.
Referanser
- ↑ 4. november 1814-versjonen § 34 lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket», inkludert § 34, slik at «Thronarving» ble til «Tronarving», «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser», «Døttre» ble til «Døtre» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 25. april 1903) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.
- ↑ Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (gjeldende versjon) (Lovdata.no).
- ↑ Kongeriket Noregs grunnlov § 34 (gjeldande versjon)] (Lovdata.no).
- ↑ Successionsordning (1810:0926); Svensk författningssamling 1810:0926 (Riksdagen.se), jf. Ändringsregister. Prins Carl Philip var Sveriges kronprins fra han ble født 13. mai 1979 til endringene i suksesjonsordningen trådte i kraft 1. januar 1980. Jf. også Övergångsbestemmelse till lagen 1979:935 (Hoelseth.com).