Leif Sunde (1893–1966)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Leif Sunde, f. Tysnes 5. august 1893,[1],[2],[3] d. Oslo 7. mai 1966,[4] var en norsk bygningsingeniør, offiser og blant annet kommandant på Akershus festning fra 1954 til han pensjonerte seg i 1961.[5]

Utdannelse og yrkesvei

Leif Sunde gikk på Volda middelskole på Sunnmøre og tok eksamen artium på Hambro skole i Bergen 1912 og ble student samme år, videre Krigsskolen 1915 (offisersgrad), tok militær høyskoleeksamen i 1919 og ble bygningsingeniør ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i 1924, hospiterte deretter i 4. arkitekturklasse ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1927. Han steg i grader og stillinger til premierløytnant i 1915, kaptein 1919, distriktsingeniør ved 6. divisjon (Harstad) 1924–1929, stabssjef ved Ingeniørvåpenet 1929–1930, kontorsjef ved Ingeniørvåpenets fortifikasjons- og bygningsavdeling 1930–1932, distriktsingeniør på Oscarsborg og byggeleder ved Oslofjord nye festning 1932–1934, distriktsingeniør ved 2. divisjon (Akershus festning) fra 1934, oberstløytnant 1944, oberst og sjef for Forsvarets bygningstekniske korps 1946 og kommandant på Akershus festning fra 1954 til han pensjonerte seg i 1961.[6]

Med egne ord har Sunde listet opp følgende bosteder før 2. verdenskrig:[7] «1912–15 Oslo, 1915–17 Agdenes Festning (nøitralitetsvern), 1917–19 Oslo, 1919–21 Harstad,[8], 1921–24 Trondheim, 1924–29 Harstad, 1929–32 Drøbak, og siden 1934 på Akershus Festning i Oslo.»

Ved starten av 2. verdenskrig var Sunde distriktsingeniør for 2. divisjon,[9] Han bodde med kone og barn i en militærbolig på Akershus og da festningen ble bombet fikk han brakt kone og barn i sikkerhet hos svigerforeldrene på Gulleråsen før han aktivt deltok i motstanden mot den tyske invasjonen.[10] Han kom seg etter hvert til England der han tjenestegjorde som sjef for Hærens Tekniske Ingeniørstab.[11]

Leif var formann i Hærens Fastlønnede Offiserers Landsforening 1935–1936 og 1939–1945.[12] Leif nevner med egne ord formannsverv i «Ingeniørofficererenes forening», muligens samme som over. I tillegg medlem av representantskapet i Oslo Militære Samfund.[13]

Utmerkelser

Kommandør af 1. grad af Dannebrog, ordensbånd.
Foto: Wikimedia Commons.

Oberst Sunde innehadde H.M. Kongens erindringsmedalje i gull, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 og Deltakermedaljen med rosett. Han var storoffiser av Den islandske falkeorden, kommandør 1 av den svenske Sverdordenen, kommandør I av Dannebrogordenen, kommandør av den britiske Victoriaordenen, storoffiser av Etiopias stjerneorden, Finlands hvite roses orden, kommandør 1 av den iranske Homayoun-ordenen og kommandør 1 av Thailands krones orden.[14]

Familie

Leif var sønn av lensmann Lars Bernhardius Sunde (1865–1935) og Anna Prestbøe (1864–1936).[15] I folketellingen 1910[16] var Lars Sunde,[17] f. Stryn 1865, oppført som kirkesanger og gårdbruker, og bodde på To i Uggdal i Tysnes sammen med kona Anna Haldora Pauline Sunde, f. Fjelberg 1864, stesønnen Lars Meyer (1888)[18] og barna Ingolf (1895), Sverre (1897), Magnus (1900), Harald (1902), Marta (1906) og Marie (1909). Leif var da fraværende, men antagelig identisk med den Leif Sunde som var skoleelev og bosatt i Fortunen 6 i Bergen.[19] Faren Lars var ordfører i Tysnes 1899–1918, varamann for Venstre til Stortinget 1912–1921 (møtte mai 1915) og satt også i fylkestinget fra 1898.[20] Han var lensmann fra 1918 til 1933, og dessuten første formann i Tysnes lærarlag[21]

Leifs bror Harald valgte å følge i farens fotspor og ble selv lensmann i Tysnes,[22] mens Sverre ble lærer og var dessuten formann i nevnd for utgivelse av bygdebok for Tysnes.[23]

Leif fikk i 1950 skjøte på Stubbahagen, gnr. 67, bnr. 7, under To i Uggdal, Tysnes fra søsteren Marie, gift Grønn i USA. Huset ble utleid ettersom Leif jo bodde i Oslo. Eiendommen ble solgt i 1968, 2 år etter Leifs bortgang.[24]

Leif Sunde giftet seg i Ris kirke 15. oktober 1932[25] med lærer Gunhild Kristine Gulbranson, f. Enebakk 6. mai 1904,[26],[27],[28] d. Oslo 3. juni 1996,[29][30] datter av godseier, cand.jur. Axel Fridtjof Gulbranson (1866-1951)[31] og Gunhild Kristine Blom[32] (1873–1940)[33], og hadde en sønn og en datter.[34] Gunhild Gulbransons bror var høyesterettsadvokat Carl August Hans Jacob Gulbranson (1900–1961),[35] gift 1931 med Dagny Holmboe (1908–1990),[36] datter av konsul Hjalmar Holmboe (1875-1941) og Marie Lehne (1878-1966).[37] En av Gunhilds søstre var Vilhelmine (1899–1996),[38] gift med høyesterettsadvokat Harald Ramm (1895–1970).[39] Hvis man legger slektsboken om Juell til grunn, så var Gunhild og Vilhelmine Gulbransons oldemor Aminda Gottliebine Collett Ramm (1811–1894) datter av major Fredrik Ramm på Hjortnes i Vang og Marie Bull, så forbindelsene til kjente slekter er mange.[40]

Bisettelse og gravminne

Oberst Leif Sunde døde plutselig 7. mai 1966, 72 år gammel.[41] Bisettelsen fant sted i Vestre krematorium, nye kapell lørdag 14. mai 1966. To gardister stod æresvakt ved kapellets inngang. På katafalkens front lå krans med hvite liljer fra kong Olav V. Kisten var svøpt i det norske flagg og foran lå kranser fra familien, offiserskullet 1915 og Akershus Kommandantskap. Feltprest Erling Ulltveit forrettet og talte over skriftordet «Eders hjerter forferdes ikke og reddes ikke, tro på Gud og tro på mig.» Flere la ned kranser, deriblant sønnen, universitetslektor J. Meyer-Myklestad på vegne av familien i Tysnes og direktør Harald Rognhaug fra Forsvarets Bygningstekniske Korps «med en varm og ærbødig takk for grunnleggende innsats og godt samarbeide.»[42]

Oberst Sunde ligger gravlagt i en stor familiegrav på Vestre gravlund, gravnr. 20.066.14.032.[43] I graven ligger også kona Gunhild (1904–1996) og en rekke medlemmer av hennes familie, som Gulbranson, Ramm og Andrén.

  • Gravminnet til familiene Gulbranson, Andrén, Ramm og Sunde, Vestre gravlund, Oslo. Foto: (@ 2019) Dag Trygsland Hoelseth.
    Gravminnet til familiene Gulbranson, Andrén, Ramm og Sunde, Vestre gravlund, Oslo.
    Foto: (@ 2019) Dag Trygsland Hoelseth.
  • Gravminnet til Leif og Gunhild Sunde, Vestre gravlund, Oslo. Foto: (@ 2019) Dag Trygsland Hoelseth.
    Gravminnet til Leif og Gunhild Sunde, Vestre gravlund, Oslo.
    Foto: (@ 2019) Dag Trygsland Hoelseth.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Hordaland fylke, Uggdal (Opdal) i Tysnes, Ministerialbok nr. D 1 (1887-1904), Fødte og døpte 1893, Side 32, nr. 22.
  2. ↑ Folketelling 1900 for 1223 Tysnes herred (Leif Sunds).
  3. ↑ Hordaland fylke, Uggdal (Opdal) i Tysnes, Ministerialbok nr. D 2 (1905-1922), Konfirmerte 1907, Side 146, nr. 16.
  4. ↑ Dødsannonse og nekrolog i Aftenposen 9. mai 1966 nr. 210, s. 21, jf. dødsannonse i Aftenposten 12. mai 1966 nr. 216, s. 20.
  5. ↑ Hvem er hvem? 1955, s. 618; Tschudi-Madsen, Stephan/Moberg, Harald. Akershus. Vårt riksklenodium 700 år, Oslo: Aschehoug, 1999, s. 115.
  6. ↑ Nekrolog i Aftenposen 9. mai 1966 nr. 210, s. 21, jf. også Hvem er hvem? 1955, s. 618; Amundsen, O. Delphin. Vi fra NTH. De neste ti kull. 1920–1929, Dreyer, 1950, s. 59 og Jansen, Jonas (red.). Studentene fra 1912. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1937, Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1912, 1937, s. 349.
  7. ↑ Jansen, Jonas (red.). Studentene fra 1912. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1937, Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1912, 1937, s. 349.
  8. ↑ Folketelling 1920 for 1901 Harstad ladested (Leif Sunde).
  9. ↑ Munthe-Kaas, O. Krigen i Norge 1940, bind 1, Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen, Gyldendal, 1955, s. 286 og Mellegaard, Nils. Ingeniørtroppene 1888–1988, [Oslo]: Fabritius, 1987, s. 94
  10. ↑ * Reistad, Gunhild Ramm. «Åsen – en villa full av mennesker», Medlemsblad for Vestre Aker Historielag, nr. 1, 2015, s. 12.
  11. ↑ Fortifikasjonsetaten 300 år. 1688–1988, Oslo: Forsvarets bygningstjeneste, 1988, s. 22, jf. Fjærli, Eystein. Den norske hær i Storbritannia 1940–1945, Oslo: Tanum-Norli, 1982, s. 138.
  12. ↑ Ingeniør- og sambandsoffiserenes forening 75 år. 1898-1973, Oslo, 1973, s. (133–)138.
  13. ↑ Jansen, Jonas (red.). Studentene fra 1912. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1937, Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1912, 1937, s. 349.
  14. ↑ Nekrolog i Aftenposen 9. mai 1966 nr. 210, s. 21, jf. Riis, Andreas (red.). Studentene fra 1912. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1962, Oslo:[s.n.], 1962, s. 198.
  15. ↑ Hvem er hvem? 1955, s. 618.
  16. ↑ Folketelling 1910 for 1223 Tysnes herred.
  17. ↑ Se biografi i Eskeland, Severin. Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1880–1955. 75 år. 1930–1955, Bergen, 1955, s. 34 og spesielt Drange, Ernst Berge. Tysnes : gards- og ættesoge, bind 2, Tysnes sogelag, 1987, s. 233.
  18. ↑ Drange, Ernst Berge. Tysnes. Gards- og ættesoge, bind 2, Tysnes sogelag, 1987, s. 233.
  19. ↑ Se Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad. Fødselssted og -dato – «Fane» 11. april 1894 – er riktignok feil, men det var neppe noen andre skoleelever med samme navn i 1910. Dessuten er personen nevnt over, Johannes Myklestad, som også har fått oppgitt feil fødselssted og -dato («Fane» 14. mars 1893), mest sannsynlig identisk med den Johannes som ble født på Myklestad i Tysnes 22. august 1891, sønn av Henrik Meyer Larsen og Bårni Oline Bårdsdatter, jf. Hordaland fylke, Uggdal (Opdal) i Tysnes, Klokkerbok nr. E 2 (1875-1897), Fødte og døpte 1891, Side 66, nr. 32. Johannes var søskenbarn til Leifs eldre halvbror Lars Meyer og er oppført i Tysnes. Gards- og ættesoge, bind 2, s. 201, mens Leif er oppført på side 233 (se litteraturlisten for detaljer). Johannes var følgelig den universitetslektoren som på vegne av familien i Tysnes la ned krans på Leifs båre i 1966.
  20. ↑ Drange, Ernst Berge. Tysnes : gards- og ættesoge, bind 2, Tysnes sogelag, 1987, s. 233.
  21. ↑ Heggland, Johannes. Tysnes. Det gamle Njardarlog, bind 2, 1800–1970, [Tysnes]: Tysnes sogelag, 1975, s. 546, 573.
  22. ↑ Norges lensmenn. 1967, Norges lensmannslag, 1967, s. 158–159.
  23. ↑ Norske skolefolk, bind 2, Dreyer, 1952, s. 1225–1226.
  24. ↑ Drange, Ernst Berge. Tysnes. Gards- og ættesoge, bind 2, Tysnes sogelag, 1987, s. 241.
  25. ↑ Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Lysningsprotokoll nr. 6 (1929-1940), Lysninger 1932, Side 41, nr. 82, jf. også Juell, F.O./Engelstad, Sigurd. Stamtavle over familien Juell, Moss: S. Engelstad, 1939, s. 91, jf. også Studenterne fra 1885. 3. Ved 50-årsjubileet 1935, Kristiania [sic!, 1935, s. 49.
  26. ↑ Akershus fylke, Mari, Enebakk i Enebakk, Ministerialbok nr. II 2 (1891-1959), Fødte og døpte 1904, Side 32, nr. 7.
  27. ↑ Folketelling 1910 for 0229 Enebakk herred.
  28. ↑ Oslo fylke, Garnisonsmenigheten i Oslo, Ministerialbok nr. 15 (1915-1921), Konfirmerte 1920, Side 145, nr. 20.
  29. ↑ Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 (Oslo skifterett og byskriverembete).
  30. ↑ Dødsannonse bl.a. i Aftenposten 4. juni 1996 nr. 248, s. 15.
  31. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126115.
  32. ↑ Linje III, Norske Slægter 1912, s. 48.
  33. ↑ Jf. Hvem er hvem? 1955, s. 224, 618, hvis ikke annet er nevnt.
  34. ↑ Amundsen, O. Delphin. Studentene fra 1923. Biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948, Oslo: (Cammermeyers Bogh.), 1950, s. 371, jf. Juell, F.O./Engelstad, Sigurd. Stamtavle over familien Juell, Moss: S. Engelstad, 1939, s. 91.
  35. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126116, jf. Hvem er hvem? 1955, s. 224.
  36. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126116.
  37. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 3243766.
  38. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126117.
  39. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126117.
  40. ↑ Juell, F.O./Engelstad, Sigurd. Stamtavle over familien Juell, Moss: S. Engelstad, 1939, s. 21, 23, og 91.
  41. ↑ Dødsannonser i Aftenposen 9. mai 1966 nr. 210, s. 21 og Aftenposten 12. mai 1966 nr. 216.
  42. ↑ Referat fra bisettelsen i Aftenposten 16. mai 1966 nr. 222, s. 19.
  43. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126118

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Leif_Sunde_(1893–1966)&oldid=36062»